Navnet Rustan kommer av rydning.

Rustan er sannsynligvis den eldste plassen i Finneskogområdet som lå under Bjørum. Den skal være ryddet i middelalderen (ca. 500 evt. - 1500 evt.). I 1451 ble Rustan gitt til Nonneseter kloster.

På 1700-tallet var Rustan delt i Store Rustan og Lille Rustan. Lille Rustan heter i dag Søndre Ullbråtan. Store Rustan ble delt i to i 1820 og ble da til Nordre Ullbråtan og Rustan.

Rustan lå like nord for Nordre Ullbråtan, omtrent der Ringeriksveien 346 ligger i dag. Her ble de gamle husene revet omkring første verdenskrig (1914 - 1918), og nye hus ble bygget i mellomkrigsårene som bolig til skogbestyreren for Bjørumskogen og Løvenskiolds skog i Asker.

I 1939, da Nordre og Søndre Ullbråtan ble skilt ut fra Bærums Verk, ble det meste av jorden som da hørte til Rustan lagt til Nordre Ullbråtan. Et lite areal omkring skogbestyrerboligen ble holdt tilbake. Dessuten et areal langs Rustanelven til sag og velteplass for tømmer.

På slutten av 1970-årenetallet solgte Bærums Verk skogbestyrerboligen på Rustan. Arealet omkring ble delt til boligtomter. Omlegging av Ringeriksveien - E68 (nå E16) tok også et areal som hørte til Rustan.

Gamle Rustan er en plass som lå nord for Rustan, og som er nevnt på kart fra 1825. Denne plassen er revet. Se Detaljkart.

I kildene som er nevnt nedenfor er det en del uklarheter omkring tidspunkt for hendelser og navnsetting.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Rustan)

Lokalhistoriewiki (Om Bjørum)

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

 

 

 

 

 



 

Se også Detaljkart
I området til høyre på bildet lå Rustan. Alle bygningene er nå revet.
Foto: Knut Erik Skarning

Rustan

 

Tilbake til startsiden