Tilbake til startsiden

Skuibakken er en hoppbakke ved Skui.

Før Skuibakken kom, var Solbergbakken den bakken der de store rennene forgikk. På 1920-tallet ble det imidlertid klart at denne bakken var for liten. Man måtte se seg om etter nye steder å legge skibakke. Bærums Skiklubs fremragende hopper og kombinertløper, Harald Økern, sammen med kameraten Hans Kleven, så seg ut Skuiåsen som en god mulighet.
Harald Økern tok initiativ, og sørget for at Skuibakken ble anlagt i 1928. Harald Økern ble selvfølgelig bakkesjef.

Opprinnelig var området en del av Nordre Skuis grunn. Bærum kommune kjøpte grunnen i 1958 og overdro den vederlagsfritt til Bærums Skiklub. Senere har denne grunnen også gitt plass til Skui grendehus og Skui idrettspark.

Innvielsen av bakken skjedde 14. mars 1928, og den første bakkerekorden ble satt av Bærums egen Ivar Stendahl og var på til 67,5 m. Førstemann til å hoppe 80 m var Einar Horn i 1940. Begge var fra Bærums Skiklub.

Gjennom årene er bakken blitt ombygget og utvidet en rekke ganger; første gang i 1938, siden i 1950 og på nytt i 1962 da K-punktet ble 110 m.

Til åpningsrennet 1963 kom det 12 000 tilskuere som fikk se amerikaneren John Balfanz sette bakkerekord på 95 m. Torgeir Brandtzæg var den første som hoppet over 100 m i bakken da han hoppet 104,5 m i 1964.
Skuibakken arrangerte NM i hopp 1950 og NM i stor bakke 1965, 1968, 1971, 1975, 1979, 1985 og 1991. I årene 1958 - 1964 og på 1970-tallet var Skuirennet en del av den norske hoppuka.

I 1990 ble det anlagt heis fra sletta og opp til hoppet. I 1981 ble det installert flomlys, som blant annet førte til at bakken arrangerte verdenscuprenn i 1981 og 1983. Planlagte renn i 1989 og 1990 ble avlyst på grunn av snømangel. Samme år mistet bakken lisensen fra det internasjonale skiforbundet FIS, og det ble siden bare arrangert mindre renn her.

Jentene har satt sitt preg på Skuibakken. I mars 1985 brøt Merete Kristiansen fra Klæbu ”drømmegrensen” for kvinner da hun hoppet 100 meter i Skuibakken. Den gamle rekorden hadde Anita Wold Jensen med 97,5 m, satt i Sapporo 1976.

Andre som har satt bakkerekorder i Skuibakken, er George Thrane, Hans Bjørnstad, Arne Hoel, Eino Kirjonen, Bjørn Wirkola, Ingolf Mork, Johan Sætre og Ole Gunnar Fidjestøl.

Skuibakken var lenge en av verdens største og bratteste hoppbakker. Det årlige Skuirennet var det mest populære hopprennet i Norge etter Holmenkollrennet. Man regner med at de ca. 60 rennene i bakkens historie ble sett av omkring 450 000 tilskuere. Publikumsrekorden er på
30 000 tilskuere. den ble satt under NM søndag 26. februar 1950, da Thorbjørn Falkanger vant og Hans Bjørnstad satte bakkerekord med 83,5 m.

Kong Olav var fast gjest i Skuibakken. Han var til stede under samtlige NM-renn og en rekke andre Skuirenn.
Skuirennet i 1960 var det første TV-overførte skirennet i Norge. Skihistorikeren Jakob Vaage kommenterte sendingen på NRK.

Etter at Skuibakken i 1990 mistet sitt internasjonale sertifikat på grunn av sin gammeldagse profil, måtte Bærums Skiklub arrangere renn på dispensasjon. Profilen i bakken ivaretok ikke hoppernes sikkerhet godt nok; de kom for høyt over bakken i svevet.
Det siste rennet ble arrangert i 1996, da Pål Hansen satte bakkerekord med 122 m. Etter det ble det vedtatt å rive bakken på grunn av den gammeldagse profilen. Men Foreningen Skuibakkens Venner ble etablert i 2007 med formål å bevare bakken. Venneforeningen har fått økonomisk støtte av Bærum kommune, samt Viken fylkeskommune, Norsk kulturminnefond, Riksantikvaren og lokale velforeninger. 2. desember 2008 ble det meldt at Riksantikvaren ønsket å frede anlegget på grunn av bakkens rolle i norsk hoppsport. I februar 2009 ble det besluttet fredning, og dette ble markert med et arrangement 24. februar der både riksantikvar og ordfører var til stede. 2. desember 2009, på dagen ett år etter fredningsforslaget, overtok Skuibakkens Venner eierskapet til bakken fra Bærums Skiklub, og samtidig ble det inngått bruksrettsavtale med grunneier Bærum kommune.

Skuibakkens Venner har stått for nyttårsfeiring i bakken siden 2008. I 2015 var den årlige nyttårstalen supplert med avduking av et relieff av Harald Økern, "Skuibakkens far", under hoppkanten.
I 2018 var Skuibakken 90 år og Skuibakkens Venner 10 år. Mye hadde da skjedd takket være god støtte fra myndigheter og medlemmer. Gjennom mange dugnader har Skuibakkens Venner ryddet opp i bakken og rehabilitert bygninger og tekniske konstruksjoner. For skientusiaster er unnarennet igjen åpnet for frikjøring etter omfattende restaurering.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

skuibakken.no

Wikipedia

Budstikka 31. desember 2015

Werp, Hans (2017). Skuibakken – en kongelig hoppbakke. Skuibakkens Venner

 

 

NM i Skuibakken 1963. Kilde: Bærum bibliotek
Skuibakken 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning

Skuibakken

Kristoffer Hasle hopper i Skuibakken i 1920. Kilde: Bærum bibliotek
Skuibakken 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Ved Skuibakken står tre informasjonsplakater. Disse er vist nedenfor.
Salgsbod under NM i 1950. Kilde: Bærum bibliotek

Skuibakkens profil var mye omdiskutert. Unnarennet var bratt, og hopperne svevde svært høyt over bakken. Det innebar en risiko for stygge nedslag og fall. Her er en karikaturtegning.

Kilde: Haugerud, Morten Heldal. (2017). Skuibakken. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57