Tilbake til startsiden

Fra omkring 1850 og utover slo flere håndverkere seg ned på slettene ved Isielven. Mange var husmenn uten jord. De hadde ikke de sammen arbeidspliktene som husmennene ellers hadde. De betalte bare en avgift for plassen. En del bygslet også plasser på dette området.

Da Ringeriksveien ble ferdig i 1858, ble det behov for landhandel, serveringssted, smie, hjulmakerverksted og andre håndverksbedrifter. Flere av brukerne på plassene drev slike bierverv ved siden av det vesle jordbruket de hadde. Etter hvert ble plassene fradelt som selvstendige bruk, og senere delt i flere parseller.

Harald Kolstad har skrevet om alle smiene i området i artikkelen:
Kolstad, Harald. (2011). Smiene langs Ringeriksveien. Asker og Bærum historielags skrifter
nr. 51.
Her omtaler han følgende smier:
I Skui var det smia ved Smestad Landhandleri, Jugehekksmia ved Strandsaga. Smia til Arne Tysland på Haugen, smia til Emil Hansen i Skuiholmen og Tyslandssmia. I Vøyenenga lå Økrismia, og litt syd for Vøyenenga lå Borkenholmsmia. Deretter kom Gråhamangsmia. De neste smiene langs veien mot Sandvika var tre smiene ved Jongsåsen: Kristian Arnesens smie, smed Martinsens smie og Harald Hansens smie.

Smedstad var en av husmannsplassene ved Isielven. Den lå under Skui. Plassen er avmerket på kart fra 1825. Som navnet sier var den første husmannen også smed.

Huset i Smestadkroken 81 er avmerket som Smestad på Bærumskart. Det er uklart om dette er samme sted som den opprinnelig husmannsplassen lå. Huset på stedet er bygget i 1939. Grunnmuren skal være eldre.


Kilder:

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

 

 

 

 

 



 

Smedstad 2020. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning

Smedstad