Tilbake til startsiden

Gamle Drammensvei. Kongeveien (Sølvveien) til Kongsberg

I riktig gammel tid var det ikke store ferdselsveier gjennom Stabekkområdet. Stabekkgårdene lå forholdsvis isolert, og ferdselen gikk først og fremst langs sjøen. Bispeveien, som biskop Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594, gikk over Haslum, utenom Stabekk.

Senere kom imidlertid to store hovedveier til å gå over Stabekk. Det var Kongeveien (Sølvveien) gjennom Drammen til Kongsberg og Den bergenske kongevei mot Ringerike.

Omkring 1665 ble kjøreveien mellom Christiania og Drammen bygd ferdig, Dette var den gamle Kongeveien som ikke først og fremst skulle forbinde Christiania med Drammen, men som skulle være en forbindelse til Kongsberg, der man hadde funnet sølv.
Veien het kongevei fordi Kongen var ensbetydende med staten, og dette var statens vei. Navnet kom ikke av at kongene reiste mye på denne veien.
En kongevei skulle være fremkommelig med hjuldoning.

Kongeveien følger det som i dag heter Gamle Drammensvei. Gamle Drammensvei bærer på mange måter preg av å være en gammel vei, både når det gjelder bredde og plassering i terrenget. Se Kart over Gamle Drammensvei.

Bøndene langs veien hadde plikt til å vedlikeholde veien. Dette kunne være en krevende jobb, og det var strenge straffer hvis arbeidet ikke ble gjort.
Til tross for bøndenes vedlikehold kunne man neppe kjøre hele veien med hest og kjerre før år 1800. All transport den gang gikk på hesteryggen med kløvsadel eller ved å slepe lasten etter hestene.

Veien til Drammen gikk tidligere gjennom gårdene Østre Stabekk og Store Stabekk. Se bildene ovenfor.
Ved Stabekk stasjon gikk veien tvers over dagens toglinjer like ved stasjonsbygningen. Senere, i 1917, ble det bygget bro over toglinjene. Fra stasjonen til Østre Stabekk gikk veien der Stabekkhuset nå ligger.
Ved Store Stabekk er veien nå lagt i en bue på nordsiden av gården. Opprinnelig gikk den mellom gårdsbygningene på sydsiden, der restene av den fremdeles ligger.

Ferdselen var beskjeden til å begynne med. I 1818 ble det opprettet en rute med hester og vogn to ganger i uken hver vei. Denne var beregnet på passasjerer og fraktgods. Først i 1837 ble det regelmessig kjøring hele uken, og få år etter kunne avisene melde at selskapet "nå hadde fått en smakfull og bekvem vogn der i regelen bringer passasjerene frem til Drammen på 5 timer".
I 1843 ble omnibussen Løven, med plass til 20 passasjerer, satt inn på ruten. En omnibuss er en hestetrukken vogn for passasjerer, Disse vognene kjørte alle Gamle Drammensvei over Stabekk inntil den nye Drammensveien (nå Sandviksveien) ble ferdig i 1859. Da Drammensbanen ble åpnet i 1872 måtte selskapet innstille sin virksomhet. Omnibussen brukte 5 timer til Drammen mens toget brukte to timer. I dag bruker toget 30 minutter.

Gamle historier forteller om mer eller mindre lovlige skjenkestuer på plassene veien passerte.
Østre Stabekk var skysstasjon. Stabekkhøi hotel var også et sted der farende kunne ta inn.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.

 
Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum

Lønnå, Finn. (1986). Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag

Stabekkfilmen

 

 

 

Gamle Drammensvei gikk tidligere også gjennom Østre Stabekk. Bildet er tatt før veien ble lagt om 1915/1916. Vognen er på vei mot Lysaker. Kilde: Bærum bibliotek
Gamle Drammensvei gikk tidligere rett frem gjennom Store Stabekk.
Foto: Knut Erik Skarning
Her ser vi hvordan veien gikk gjennom Østre Stabekk (grønn stiplet linje).
Kilde:
Bærumskart
Østre Stabekk
Stabekkhuset