Tilbake til startsiden

Stabekk stasjon

Jernbanen fra Kristiania til Drammen ble åpnet i 1872. Det var en smalsporet bane med beskjeden fart. Til å begynne med kunne ikke de folkevalgte forstå at det var behov for stoppested på Stabekk. Folk herfra kunne gå til Lysaker stasjon. Ved Lysaker var det elveutløp og industri og større behov for stasjon. I 1884 ble Stabekk stoppested likevel opprettet på Drammensbanen. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1917. Navneskiftet til Stabekk stasjon skjedde i 1921.

Ved åpningen i 1884 hadde Stabekk en enkel billettkiosk med venterom som nå (2018) er lager. Se de to nederste bildene ovenfor. Skomaker Pedersen, som hadde verksted her, var ansvarlig for billettsalg. Han var også ansvarlig for grinden på veien mot Oslo, som da krysset jernbanen ved billettkiosken. På veggen utenfor Pedersens hus hang folk sine parafinlykter som var gode å ha når de skulle gå hjem fra stasjonen i mørke høstkvelder.

I Pedersens hus var det også brevhus, som Pedersen bestyrte, inntil man fikk poståpneri i Stabekk Kro. Senere ble det postkontor i den nye stasjonsbygningen. Brevhuset ble opprettet i 1888.

Mot slutten av 1800-tallet vokste det frem et helt nytt samfunn på Stabekk. Det som før var et gårdsmiljø, med tilløp til herregårdsliv på Øvre Stabekk i Jens Rings tid, ble etter hvert en forstad til Kristiania. Man fikk en blanding av byfolk som søkte fred og ro på landet, og håndverkere som slo seg ned på egen grunn.

I 1902 kom den nye stasjonsbygningen, tegnet av Paul Due og bygget i teglstein. Den fikk en tidstypisk utforming med en blanding av historiske stilelementer og jugendstil. Det ble en flott og kostbar bygning. Paul Due tegnet også blant annet stasjonsbygningen i Kristiansand og på Jøvik. De fleste andre stasjonsbygninger ble bygget som enkle trebygninger på denne tiden.
På det meste var det 20 ansatte på Stabekk stasjon.
Stasjonsbygningen har senere fungert som stasjonsmesterbolig og postkontor. Etter at postkontoret ble flyttet til Andenæsgården har stasjonsbygningen blitt brukt til kontorer.

I 1911 ble det solgt 136 000 billetter på Stabekk stasjon. Det sier noe om hvor viktig trafikknutepunkt Stabekk var blitt.

Etter hvert endret strøket rundt stasjonen karakter. De første butikkene dukket opp, og det ble et lite handelssenter. Videre kunne man se de første rutebilene komme. De fikk kallenavn som Rist meg hjem og Fosterfordriveren. Det ble ikke solgt billetter og det ble ikke ført regnskap den første tiden.

Stabekk stasjon ble ubemannet holdeplass i 1982.


Se egen omtale av Drammenbanen.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.


Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Engebretsen, Geir (Red). (1999). Boken om Jar: Jar vel 1924 - 1999. Vellet

Bærum bibliotek

Stedsanalyse Stabekk sentrum. Bærum kommune

Stabekkfilmen

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

Plakett på veggen på den gamle stasjonsbygningen

 

 

 

Stabekk stasjon 2018. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Stabekk stasjon 2018. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Stabekk stasjon omkring 1917. Sett fra sydøst. Til venstre ligger den nye stasjonsbygningen. Vi ser Stabekk Landhandel (i dag (2018) bokhandel) i midten.
Til høyre for landhandelen ser vi huset som er kjent som Stabekk Kro, der det også har vært posthus, bank, bibliotek og avisredaksjon. Foran, ved toglinjen, ser vi det lille huset som var den første stasjonsbygningen fra 1884, og vi ser veien som krysser sporet nede til høyre. Bildet er tatt rett før broen over jernbanen ble bygget.
Kilde: Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Over: Den gamle stasjonsbygningen 2018.
Sett fra nordvest.

Til høyre: Plakett på veggen.