Tilbake til startsiden

Østre Stabekk

Man mener det har vært en opprinnelig Stabekkgård i jernalderen (500 fvt. - 1050 evt.) som rådet over store deler av østre Bærum. I dag er det flere Stabekkgårder: Østre Stabekk, Skallum, Ringstabekk (Øvre Stabekk) og Store Stabekk. Den sistnevnte er den eldste.
Man er ikke sikker på hva opprinnelsen til navnet Stabekk kan være. Forstavelsen Sta kan komme av stadr som kan bety stansing, eller av staf som kan bety rett. Det er derfor foreslått at navnet kommer av at gården lå ved en bekk som renner langsomt, eller en bekk som renner med rett løp. I nærheten av Store Stabekk gikk det tidligere en bekk.

Østre Stabekk hørte før reformasjonen (på 1500-tallet) under Hovedøya kloster. Gården ble senere krongods, men kongen måtte pantsette den til Gabriel Marselis (som eide Bærums Verk) i 1661. så ble gården kjøpt av to danske eiendomsspekulanter. Deretter ble Østre Stabekk en del av Nils Tollers store jordgods rundt Christiania, sammen med Øvre Stabekk og Store Stabekk. I 1690 ble gården overdratt til svigersønnen til Nils Toller, general Hans Ernst von Tritzschler. General Tritzschler var en velstående kjøpmann, trelasthandler og kommanderende general over det østenfjelske. Hans Mortensen overtok i 1711, og hans etterslekt satt på gården til Jens Kristensen Løkeberg kjøpte den i 1781.

Østre Stabekk ble delt i to bruk da Holtet ble utskilt.

Peder Anker på Bogstad kjøpte Østre Stabekk i 1787 og Holtet to år senere. Peder Anker var med i Eidsvollsforsamlingen i 1814, og han ble senere Norges første statsminister. Han sørget for at gården ble pusset opp. Anker solgte gården, med unntak av blant annet Myraplassen, til madam Roverud på Store Stabekk.

I 1884 kjøpte baron Christian Wedel-Jarlsberg på Fornebu Østre Stabekk, og han solgte den videre til Elias Smith på Store Stabekk. Elias Smith var Bærums første ordfører. Deretter var det Peder Paulsen og hans etterslekt som eide gården.

I 1921 ble en del av gården solgt til Christiania Sparebank. Her ble Stabekkhuset bygget. På en annen del av gården ble Stabekkhøi hotell bygget. Hele Østre Stabekk er nå utparsellert til boliger, handelsvirksomhet o.l. Bare hovedbygningen på den gamle gården står fortsatt (2018). Denne bygningen har grunnmur fra 1789 og ble flere ganger ombygget. Bygningen ble restaurert og bygget om til leiligheter i 1933. Hovedbygningen har vernestatus. Låve og uthus lå der Stabekkhuset nå ligger.

I 1826 ble Østre Stabekk registrert med 245 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 16 sauer.

Hovedveien til Drammen og Ringerike gikk gjennom tunet på Østre Stabekk i mange år.
Gården har tjent som skysstasjon og gjestgiveri. Dette ble en viktig inntektskilde for gården, siden det var reisende både til Drammen og til Ringerike som benyttet fasilitetene. Skjenking av brennevin ble slutt i 1847 og skjenking av vin og øl ble slutt i 1885. Søknad om videre skjenkerett ble da avlått. Men på Stabækhøi hotel, som ble drevet av Østre Stabekk, kunne gjestgivertradisjonene videreføres. Her var det salg av vin og brennevin, det eneste lovlige stedet i Bærum utenom Sandvika.

I 1872 fikk Østre Stabekk Drammensbanen som nærmeste nabo. Et enstemmig herredstyre mente at de togreisende kunne gå til Lysaker, derfor åpnet Stabekk stasjon først i 1884.

Fieldbråten, Feelbråten, Fillebråten, Stabekkbråtan og Nedrebråtan er ulike navn som har vært brukt på et område langs Stabekkåsen, som ble fradelt Østre Stabekk, og der det ble bygget boliger midt på 1800-tallet. Navnet har området fått etter Fredrick Field som i en periode eide Store Stabekk og deler av Østre Stabekk.
På området bodde flere smeder. Området ble også kalt Smedhelvete fordi folk som kjørte forbi her i grålysningen kunne se det gnistret fra smiene.
Field måtte overlate gården til A. Sharpe. En kolle sydøst for Stabekk stasjon ble kalt Skjerpehaugen etter ham. Se detaljkart

Østre Stabekk hadde kalkovn sammen med Øvre Stabekk (senere Ringstabekk). Ovnen lå ved sjøen øst for dagens Strand restaurant i Holtekilen og leverte kalk til Akershus festning 
i 1601 - 1602 og i 1661. Kalken ble fraktet på skuter eller over fjordisen, antakelig etter slepa over Fornebu og Bygdøy.


Husmannsplasser og bruk under Østre Stabekk
Ved folketellingen i 1801 hadde Østre Stabekk seks husmannsplasser, én med jord, Holtet, og fem uten jord. Husmennene uten jord var ofte håndverkere. De hadde ikke så stor arbeidsplikt på hovedgården, og betalte en mindre leie for huset.

Holtet
Se egen omtale.

Svingen
Se egen omtale.

Tjernsløkka (Kjærnsløkken)
Denne plassen lå i nærheten av der Lysaker skole ligger i dag (Gamle Drammensvei 6).
Se Detaljkart og Kart med historiske navn.
Østre Stabekk overdro plassen til Hans Tjernsløkken i 1865.

Strand/Strandbakken
Se egen omtale

Bestemorstua
 
Holtetbakken
Se Detaljkart


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum


Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Bærum bibliotek

Stedsanalyse Stabekk sentrum. Bærum kommune.

Rik på historie.

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Stabekkfilmen

Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk - og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658

Østre Stabekk 1923. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Østre Stabekk 2018. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Østre Stabekk 1961. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser Østre Stabekk til venstre og Stabekk stasjon til høyre. Bildet er tatt i 1904.
Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Fra storstuen i andre etasje på Østre Stabekk. Bildet er tatt i 1905.
Kilde: Bærum bibliotek