Tilbake til startsiden

Nordhaug, tidligere Haug gård

 

Eldre skrivemåter for Haug var Haughi, Haugi, Haughe, Haug og Houg.

Gården var kirkegods i middelalderen, med gårdsparter som tilhørte bispestolen i Oslo, Mariakirken og Oslo hospital.

Senere ble kirkegodset overtatt av private.

Gårdens kalkovn lå nordøst for gården, på dagens friareal Stubberud skogpark. Se detaljkart. Gården leverte i 1602, sammen med Haslum, 42 tonn kalk til Akershus festning.

Haug hadde, sammen med Øverland, sag i Øverlandselven.

I 1826 var Haug på 295 dekar (mål) og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer.

Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug og Søndre Haug.


Nordre Haug/Nordhaug
Gården har adresse Griniveien 365–371.

Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.

I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, og det førte til at vi fikk en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt "Obersthagan", senere "Fredaskogen" og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. Bærum kommune overtok ansvaret for dette friarealet.

Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar (mål) dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.

I dag (2019) er Nordhaug en Landbrukseiendom på rundt 1000 dekar med våningshus, kårbolig, sidebygning, driftsbygning, stabbur, stall, vognskjul, atelier, en gammel stall og skogshytte. Gården har et skogområde er på cirka 850 dekar som ligger en kilometer fra gården.

Gården ble overtatt av nye eiere i 2014. Ved siden av gårdsdriften tilbyr de arbeidstrening i samarbeid med Nav.


Nordhaug ridesenter ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg. Dette ble senere ombygget til golfanlegg for Nordhaug Golfklubb. Ridehallen ble erstattet med klubbhus for TopGolf.

Søndre Haug
Bruket Søndre Haug ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug. Den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, og etter andre verdenskrig (1940 - 1945) av Det Kongelige selskap for Norges Vel (SNV).

Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av Haug skole, som ble innviet i 1865.

Plasser og bruk under Haug

Petersborg
Se egen omtale

Stubberud
Se egen omtale

Nordenga/Lille Haug
Se egen omtale

Moen
Se egen omtale

Sæteren
Se egen omtale

Nygård
Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki (Om Nordhaug)

Lokalhistoriewiki (Om Haug skole)

SEFRAK-registeret

Budstikka 31. oktober 2017

 

 



 

Nordhaug 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Nordhaug 1952. Sett fra sydøst. Kilde: Bærumskart
Nordhaug 1952. Sett fra sydvest. Foran til høyre ser vi våningshuset fra siste del av 1800-tallet. Til venstre ser vi den opprinnelige driftsbygningen fra 1917. Her har det også vært stall for rideskolen. Vi ser stabburet som er fra første del av 1900-tallet. Bak stabburet ser vi drengestua. Det lange smale huset bakerst er et vognskjul.
Kilde: Bærum bibliotek