Tilbake til startsiden

Gårdene Østre, Vestre og Søndre Hosle

 

Hosle har adresse Griniveien 400 - 406.

Navnet har tidligere vært skrevet Hasla, Hasle og Horsle. Trolig kommer navnet av treslaget hassel eller elvenavnet Hasla (tidligere navn på Øverlandselven).

Gården hørte rundt 1400 til Laurentiuskirken i Oslo. Etter reformasjonen på 1500-tallet har det vært flere private eiere.

Hosle var en av sentrumsgårdene i Østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde en dragon med hest. En dragon var en ryttersoldat som skulle stå klar hvis det ble krig.

Gården ble i 1726 delt i Vestre og Østre Hosle.

Den gamle kirkeveien fra Sørkedalen og Fossum gikk mellom Lønnås og Toppås, videre forbi det som nå er Hosle Senter og Hosle skole, gjennom Hoslegårdene, og til slutt langs Hoslegata, opprinnelig Hoslegutua, frem til Haslum kirke. En bevaringsverdig del av veien forsvant med utparselleringen av Hoslemarka og byggingen av Lønnås bo- og behandlingssenter.

Sauejordet er et av mange områder under Hosle. Tidligere navn på dette området var Rønningen (rydningen), Myrene og Langsmed. Bruken av Sauejordet viser at dyrebeiting og allmenn ferdsel kan gå godt sammen. På området ligger mange rydningsrøyser, gravrøyser og kalkbrudd.

Vestre Hosle
Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 i Søndre Hosle og en del, som fortsatt heter Vestre Hosle.
På Søndre Hosle ble det omkring 1900 bygget nye hus vest for den gamle bebyggelsen. Søndre Hosle ligger ikke syd for, men vest for, Østre- og Vestre Hosle.

Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926 og Helge Opsahl overtok Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i disse familienes eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverandre.

I 1826 ble Vestre Hosle matrikulert (registrert) med 400 dekar (mål) innmark, 4 hester, 20 storfe og 20 sauer.

Søndre Hosle ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 411 dekar dyrket jord og 80 dekar skog, 46 frukttrær, 27 bærbusker, 6 hester, 72 storfe, 180 høns, 20 griser, 6 gjess og en mengde redskaper.

Østre Hosle
Denne gården hadde etter delingen i 1726 mange eiere. Etter 1945 ble det meste av jordveien solgt stykkevis til Bærum kommune, et mindre område ved husene er beholdt. Det meste av Østre Hosle, Hoslemarka, ble fra tidlig på 1960-tallet utparsellert blant annet til boliger, skoler og Hosle senter.

Noen av husene på Østre Hosle er fra 1700-tallet. Se kart ovenfor.

I 1826 ble Østre Hosle oppført med 260 dekar, 3 hester, 12 storfe og 12 sauer. Tallene var i 1939 231 dekar dyrket jord og 284 dekar skog, 56 frukttrær og 13 bærbusker, 8 hester, 18 storfe, 50 høns og 23 sølvrever.


Plasser og bruk under Hoslegårdene

Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover. De fleste plassene er frasolgt.

Furu
Se egen omtale

Ommen
Se egen omtale

Haslumhøyden
Se egen omtale

Skottebråten
Se egen omtale

Petersborg
Se egen omtale

Gran.
Se egen omtale

Hosletoppen
Se egen omtale

Bekken/Bekkeløkka
Se egen omtale

Bråten
Se egen omtale

Nordli
Se egen omtale

Toppås
Se egen omtale

Lønnås
Se egen omtale

Fredheim
Se egen omtale

Jonstykket
Se egen omtale

Kalkovnen til Vestre Hosle lå ved plassen Ommen.

 

Stall Hosle

Stall Hosle er et rideanlegg som hører til Søndre Hosle.

Stallen har i dag rundt 50 hester med eiere i alle aldre og med forskjellige hesteinteresser.  Her er det et bredt miljø med konkurranseryttere i  sprangridning og dressur, så vel som turryttere. Det er flotte turmuligheter med ridestinett og nærhet til marka.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Lokalhistoriewiki

SEFRAK-registeret

Finn.no

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)



 

Hoslegårdene 2017. Sett fra syd. Kilde: Google.maps
Søndre Hosle 2019. Sett fra sydøst. Vi ser våningshuset (lengst til venstre) og det som opprinnelig var drengestue foran dette. Foto: Knut Erik Skarning
Samme motiv som ovenfor, fotografert i 1890. Kilde: Bærum bibliotek
Våningshuset på Søndre Hosle 2019. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Det brune huset til venstre er våningshuset på Østre Hosle. Det hvite huset i midten av bildet er våningshuset på Vestre Hosle. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Gammelt bilde fra Hosle. Kilde: Bærum bibliotek
Kart over området vi ser på bildet ovenfor. Kilde: Bærumskart
Vestre Hosle
Østre Hosle
Søndre Hosle
Bygninger fra omkring 1900
Driftsbygning (Første del av 1900-tallet)
Våningshus (Midten av 1800-tallet)
Våningshus (første del av 1700-tallet)
Våningshus (Siste del av 1700-tallet)
Tre sammenbygde hus (Midt på 1800-tallet)
Vognskjul (Første del av 1900-tallet)
Drengestue
Østre
Hosle
Vestre
Hosle
Søndre Hosle
Drengestue (omkring 1900)
Våningshus (omkring 1900)