Tilbake til startsiden

Blommenholm

 

 

Blommenholm gård hadde adresse Halvorsens vei 5 – 7.

Navnet ble i 1365 skrevet Yxahofdi, i 1575 Oxehoffuet og i 1723 Oxhoved. Gården kan ha fått navn etter åsen i sørvest, Sandviksåsen, som noen mente lignet på et oksehode. Navnet kan også bety offersted. Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.).

Oxehoved hørte til Nesøygodset frem til 1663, sammen med mange andre gårder i Asker og Bærum. Senere eiere var blant andre Anna Krefting på Bærums Verk.
I 1765 ble gården solgt på auksjon til Morten Leuch på Bogstad.
Kammerråd Gustavus Strømboe, tidligere eier av Kjørbogodset, overtok Oksehoved i 1788. Han eide gåren en periode tidligere også. I hans, eller i datteren Ingeborgs, eiertid endret gården navn til Blommenholm. Det er flere teorier om opprinnelsen til dette navnet. Navnet kan komme fra den gamle norske storgården Blomsholm i Båhuslen i Sverige. Denne gården ble under tre kriger inntatt av den norske hær, senest i 1788, da også folk fra Asker og Bærum deltok.

Gustavus Strømboe var forretningsmann som drev sagbruk ved Akerselven og handlet med salt, salpeter, vin og brennevin. Han var en dyktig gårdbruker og fikk medalje av landbruksselskapet.

Blommenholm var i 1888 eid av Carl Herman Halvorsen som var ordfører i Bærum i to perioder. Han solgte gården i 1898 til fire advokater, som igjen solgte den til Christian Homan i 1903. I forbindelse med kjøpet av gården stiftet Homan familieinteressentskapet A/S Blommenholm. Homan fikk, på egen bekostning, anlagt et stoppested for jernbanen, Blommenholm stasjon, og han utparsellerte store deler av gården til boligtomter. Christian Homan etablerte også Blommenholm bad, "Homan".

Generaldirektør Hans Thomas Horn kjøpte senere Blommenholm. Etter hvert led hele gårdsbebyggelsen av manglende vedlikehold. Uthusene på gården ble revet i 1955 for å gi plass til Norsk Hydros funksjonærboliger. Året etter omkom konen til Hans Thomas Horn, Sigrid Horn, da den gamle hovedbygningen brant ned til grunnen. Hans Thomas Horn døde i 1968.
Nå er det bare en stor potetkjeller igjen av bebyggelsen på gården.

Utparselleringen av gården startet allerede i 1876. Da ble Fredheim solgt til pastor Espolin Jonson. Dette ble senere Munchs pensjonatskole. Hasselbakken ble solgt til komponist Ole Olsen.
Etter åpningen av Blommenholm stasjon i 1910, kom utparselleringen i gang for alvor. Men jordbrukstellingen i 1939 viste at det fortsatt var et aktivt jordbruk på Blommenholm. Det var da 81 dekar (mål) dyrket jord og 369 skog og annen utmark, 5 hester, 2 storfe, 4 griser og 102 høns. Av redskaper er oppført gjødselspreder, radså- og slåmaskiner, slepe- og hjulriver, høyvender, selvbinder, potetopptaker, 3 arbeidsvogner, 4 arbeidskjerrer og 3 høyvogner.

En romantisk fortelling hører med til Blommenholms historie:
Kammerråd Gustav Strømboe og hans kone Gunhild Kristine slo seg ned på Oksehoved i 1788 som eiere av gården (se ovenfor). Den eneste av deres døtre som vokste opp, Ingeborg, bodde også på gården. Hun var 31 år da de flyttet inn. Det var dårlig med beilere i området, og hun begynte å bli overmoden for giftemål. Gårdsbestyreren Johannes på 22 år fikk imidlertid øynene opp for Ingeborg, og de skal ha flørtet i buskene en gang, slik at det ble barn av det. Stedet de flørtet lå litt vest for gården og fikk navnet Jomfrukroken. Foreldrene ville ikke vite noe av at datteren hadde et forhold til en unggutt, og hun ble sendt bort for en stund. Giftemål var ikke aktuelt. Etter at foreldrene døde, tok imidlertid Ingeborg igjen det forsømte. Da giftet hun seg med Johannes, og det ble holdt stort bryllup. Stedet Jomfrukroken ser vi på et av bildene ovenfor. Se også Detaljkart.

En grundig omtale av Blommenholm, med diskusjon av navnsettingen, finnes i
Calmeyer, Reidar. Yxahofdi - Oksehoved. Blommesholm - Blommenholm. Vest for byen 5 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1977 - 1981)


Plasser og bruk under Blommenholm

Enger
Se egen omtale

Milestenplassen
Se egen omtale

Fredheim
Se egen omtale

Valstad
Se egen omtale

Sjøholmen
Se egen omtale

Brattås
Se egen omtale

Hasselbakken
Se egen omtale

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Calmeyer, Reidar. Yxahofdi - Oksehoved. Blommesholm - Blommenholm. Vest for byen 5 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1977 - 1981)

SEFRAK-registeret

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Løvseth, Øystein (Red). (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm vel 1911 - 2011. Blommenholm vel

 



 

Hovedbygningen på Blommenholm 1925. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Blommenholm år 1900.

Ovenfor:
Stabburet og litt av hovedbygningen.

Til høyre: Stabbur, vognskjul og fjøs.
Sett fra sydøst.
Kilde: Bærum bibliotek
Den eneste bygningen som står igjen av gårdsbebyggelsen på Blommenholm er potetkjelleren. Sett fra sydvest, fra Halvorsens vei. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Dette bildet er tatt Inne i potetkjelleren i 1970. Veggillustrasjonen ble laget til
sankthansfesten i 1960. Kilde: Bærum bibliotek
Blommenholm gård er markert med rødt. Kilde: Løvseth, Øystein (Red). (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm vel 1911 - 2011. Blommenholm vel
Jomfrukroken 2019. Teksten nederst på siden forklarer opprinnelsen til dette navnet. Foto: Knut Erik Skarning
Halvorsens vei