Tilbake til startsiden

Navnet Mastekastet kommer av at plassene lå i bratt terreng hvor tømmeret ble kastet utfor og tatt igjen i bunnen av bakken. Trærne blir ofte lange og slanke i slike bratte lier som dette, og var velegnet til master og som pæler ved fundamentering.

Det var flere plasser, Holmevannsplassene, her langs Holmevannsbekken. Disse ble sannsynligvis ryddet på 1600-tallet.

Nedre Mastekastet var den største av disse plassene, med forholdsvis flat mark som var egnet til korn og poteter.

I 1865 hadde de på Nedre Mastekastet 2 hester, 4 kyr og 8 sauer. De sådde 1/4 tønne bygg, 1/2 tønne havre, og de satte 4 tønner poteter.

På plassen kan man se rester etter våningshus og låve.

Plassen Øvre Mastekastet har også vært kalt Kvernhusdalen og Sirisløkka. Plassen er nevnt i 1766 og hørte da til Bjørum.

Ovenfor Øvre Mastekastet sto en bekkekvern.

Det er mulig Siri var en enke som odde på plassen en periode, og som har gitt nav til plassen.

Plassen ble trolig fraflyttet omkring 1850.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Skiforeningen

Skiforeningen (Ruin låve)

Skiforeningen (Ruin våningshus)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 

 



 

Nedre Mastekastet 2006. Rester etter låve. Foto: Odd Tore Saugerud
Se også Detaljkart
Nedre Mastekastet. Rester etter våningshus. Kilde: Lokalhistoriewiki

Øvre og Nedre Mastekastet