Tilbake til startsiden

Store Stabekk

Se også detaljkart

Store Stabekk har adresse Gamle Drammensvei 78, 80 og 82.

Man mener det har vært en opprinnelig Stabekkgård i jernalderen (500 fvt. - 1050 evt.) som rådet over store deler av østre Bærum. I dag er det flere Stabekkgårder: Østre Stabekk, Skallum, Ringstabekk (Øvre Stabekk) og Store Stabekk. Den sistnevnte er trolig den eldste.
Man er ikke sikker på hva opprinnelsen til navnet Stabekk kan være. Forstavelsen Sta kan komme av stadr som kan bety stansing, eller av staf som kan bety rett. Det er derfor foreslått at navnet kommer av at gården lå ved en bekk som renner langsomt, eller en bekk som renner med rett løp. I nærheten av Store Stabekk gikk det tidligere en bekk.

På gården er det funnet emne til en skafthulløks (øks der det er slipt hull i steinen som skaftet ble tredd gjennom).

Store Stabekk var antakelig den første gården som ble ryddet på Stabekkområdet. Den hørte før reformasjonen (på 1500-tallet) under Hovedøya kloster. Gården ble senere krongods, men kongen måtte pantsette den til den store nederlandske finansmannen Gabriel Marcelis (Marselis) i 1661. Marcelis var også eier av Bærums Verk.
Senere ble Store Stabekk en del av Nils Tollers store jordgods rundt Christiania, sammen med Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Østre Stabekk.
Deretter var det mange eierskifter, blant annet eide baron Christian Wedel-Jarlsberg på Fornebo gården i en periode, men flyttet aldri dit.
Bærums første ordfører, Elias Smith, eide Store Stabekk i perioden 1834 - 1845, i tillegg til at han eide Østre Stabekk og en del av Skallum. Det antas at det var han som bygget om hovedhuset til den størrelse og form det har i dag.
Som ordfører hadde Elias Smith ansvar for Bærums første budsjett. Den største utgiftsposten i dette budsjettet var utbetalinger av skuddpremier på Gaupe.

Advokat Henrik Homan kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte, samme dag som han kjøpte den, det meste av gården til gartner Peter Lorange. Store Stabekk har senere vært i familien Loranges eie.
Homan holdt igjen et område ved Strand der han bygget sommerbolig. Området ble senere delvis utparsellert til boliger.

Store Stabekk eies og drives i dag (2018) av Mona Lorange Haaverstad og Sven E. Haaverstad.

I 1826 ble Store Stabekk registrert med 180 dekar (mål) innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.
Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser.

Gårdstunet består av hovedbygning, låve, sveitserbolig, rullebod, gartnerbolig, stabbur, vognskjul og en vakker dukkestue fra slutten av 1800-tallet. Hovedbygningen tror man er fra omkring 1670 og var opprinnelig to hus som har blitt bygget sammen. Bygningen har vernestatus.
I låven står årstallet 1728 innskåret. Se det øverste bildet. 

På jordet på andre siden av Gamle Drammensvei, står en utlåve som er en av Bærums fem stående låver av denne type. Slike låver sto i utmarken til gårdene, og høy ble lagret her for å hentes hjem senere. Utlåven ved Store Stabekk er fra omkring 1670.
Ved siden av låven står en tyskerbrakke fra andre verdenskrig (1940 - 1945) som er flyttet fra det som tidligere var Grini fangeleir. Se detaljkart.

Under andre verdenskrig hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, Grossbatterie Stabekk, på Lorangejordet. Store Stabekk gård ble rekvirert, og benyttet som bolig for offiserer og som feltsykehus.
Bærum kommune eksproprierte dette området etter krigen og la det ut til boliger.

Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982.

Store deler av gården er nå utparsellert til boliger og andre formål.

Lorangedammen lå der Hospice Stabekk og Stabekk sykehjem ble bygget i 2001. Stabekk barnehage kom i 1986. Lorangedammen var vinterstid i mange år tumleplass for bandysportens yngste, og den var rekrutteringsplass for unge spillere til Stabekk Idrettsforening. Se bilde.

Ved Blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren Jens Book-Jenssen opp. Gartneriet ble nedlagt i 1984.


Plasser og bruk under Store Stabekk

Smedstua
Se egen omtale

Granvolden
Se egen omtale

Blomsterhøi (Blomsterhøy)
Se egen omtale

Myrvoll
Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lønnå, Finn. (1986). Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag.

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Rik på historie

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Stabekkfilmen

SEFRAK-registeret

 

 

Driftsbygninger på Store Stabekk 2018. Sett fra sydvest. Til høyre ser vi det som var opprinnelig vognskjul og låve fra 1728. Bak bilen til venstre ser vi det som opprinnelig var sveiserbolig (fjøsmesterbolig) fra siste del av 1800-tallet. Foto: Knut Erik Skarning
Ovenfor ser vi hovedbygningen på Store Stabekk 2018. Til høyre ser vi stabburet. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Store Stabekk 1950. Sett fra syd. Lorangedammen til venstre. Kilde: Bærum bibliotek
Utlåve på nordvestsiden av Gamle Drammensvei. Sett fra syd, Bildet er tatt 2018.
Se tekst nedenfor. Foto: Knut Erik Skarning
Tyskerbrakke på nordvestsiden av Gamle Drammensvei. Sett fra syd, Bildet er tatt 2018. Se tekst nedenfor. Foto: Knut Erik Skarning
Store Stabekk 1950. Sett fra syd. Kilde: kart.1881
Hovedbygning (Siste del av 1700-tallet)
Drengestue og rullebod (Siste del av 1800-tallet)
Fjøsmesterbolig (Siste del av 1800-tallet)
Vognskjul og låve (1728)
Gartnerbolig (Siste del av 1800-tallet)
Stabbur (Siste del av 1800-tallet)