Tilbake til startsiden

Nordre Levre har adresse Brynsveien 90.

Søndre Levre har adresse Lupinveien 1 – 11.

Vestre Levre lå omtrent der Levre skolevei 5 og 7 ligger i dag.

Navnet Levre kan komme av lifrar, flertall av substantivet lever. Hoveddelen av gården Levre ligger på et høydedrag som kan minne om leverens trekantede form.

Gården har gitt navn til veiene Levrebakken, Levrestien‎‎, Levretoppen‎ og Levreveien.‎‎

Levre ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. - 550 evt.). Gården kan ha blitt skilt ut fra det man tror var en opphavsgård for gårdene i Vestre Bærum, Bergheim, sørøst for Kolsås.

Det er gjort funn av en gammel steinkølle på gården.

Gården ble ikke avfolket etter Svartedauden (1350). Levre var kirkegods og lå under Mariakirken i Oslo i 1439. Senere ble gården krongods.  I 1661 ble  Gabriel MarCelis (Marselis), eier av Bærums Verk, bruker. I tiden gården lå under Bærums Verk, var kjøring av malm og jern en viktig inntektskilde for Levre.

Gården setret på Avtjernsetra og i en periode på Vuivollen (Vøyensetervollen)

Levre kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597, og var i bruk i 1821 og i mange år senere. Den lå til Dugnadveien og ble revet i 1952. 

Rundt 1715 ble Levre delt i flere gårder. Nordre Levre var den opprinnelige gården og nabogårdene Søndre og Vestre Levre er skilt ut fra denne.

Nordre Levre
Levre var blant de første gårdene i Bærum som omkring år 1900 satset på salgsproduksjon av frukt, bær, grønnsaker og blomster for det voksende markedet i hovedstaden.

Ellef Grobstok kjøpte Nordre Levre i 1942. I 1946 overtok hans to sønner Knut og Ole gården. De drev staudegartneri i noen år og etablerte seg som Brødrene Grobstoks Landskapsarkitekter.

Norske Frø leide gartneriet som på 1960-tallet fikk navnet Kolsås Hagesenter.

I 1982 var hele gården utparsellert til boligeiendommer.

I 2004 kjøpte hagesenterets leder Torbjørn P. Valdø gartneriet. Senere var Olsens Enke Hagesenter A/S og Øvstebø Eiendom AS eiere.

I dag (2020) heter stedet Hageland Kolsås og er en del av Hagelandkjeden som har 105 hagesentre i Norge.

Søndre Levre
Søndre Levre hadde i 1826 210 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3,5 hester, 14 kuer og 12 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved.
I 1939 var gårdens areal 100 dekar, hvorav 68 dekar var til jordbruk mens 32 dekar var barskog. Bonden Fritjof Strøm hadde da 1 hest og dyrket 7 dekar poteter, 6 dekar kål, 1 dekar purre, 1 dekar selleri og 4 dekar blomster. I gårdens hage var det 41 frukttrær.

Gården er utparsellert til boliger.


Vestre Levre
Vestre Levre hadde i 1826 36 dekar innmark, og en besetning på 2 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 5 favner ved.

I 1939 var gårdens areal 335 dekar. Jordbruksarealet var på 171 dekar, mens 150 dekar var barskog. Besetningen var 3 hester, 3 kalver, 14 kyr, 6 svin og 18 høns. Det ble dyrket 12 dekar hvete, 19 dekar havre, 4,5 dekar poteter, 4,5 dekar kålrot og 4,5 dekar fôrbete. I hagen var det 41 frukttrær og 46 bærbusker.

Landbruksdirektør O. T. Bjanes plantet til deler av gården med frukttrær.

Vestre levre var i en periode et samlingssted for kjente personer. Se bildet ovenfor. 

Gården ble solgt til Bærum kommune som la ut tomter til Energiselskapet Asker og Bærum og Levre skole.



Småbruk utskilt fra Levre og husmannsplasser under Levre
Toppåsbråtan
Toppåsbråten ble tidlig fradelt Levre og var i perioder husmannsplass under Levre.

I 1828 hadde Toppåsbråtan 32 dekar innmark, og en besetning på 2 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 5 favner ved.
Se bildet ovenfor og egen omtale

Toppås
Se bildet ovenfor og egen omtale

Helgerudbråten (Levrebraaten)
Helgerudbråten (Levrebraaten) var et småbruk som ble fradelt Levre i 1860.
Bruket har navn etter eieren Nils Petter Helgerud som eide Helgerud og Vestre Levre.
Helgerudbråtan ble i en periode drevet sammen med Evjebråten.
Se bildet ovenfor og Detaljkart.

Sollia
Sollia ble skilt ut fra Vestre Levre i 1912 da landbruksdirektør O. T. Bjanes solgte Vestre Levre.
Småbruket var på 70 dekar, hvorav 20 dekar var jordbruksareal og 20 dekar barskog. I 1939 var det veksthus og besetningen var på 2 kyr, 30 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete og 1 dekar grønnsaker. I hagen var det 488 frukttrær og 50 bærbusker. Småbruket er utparsellert til boliger.
Se bildet ovenfor og Detaljkart

Kløfta.
Kløfta lå rett vest for Heggeli gartneri. Adressen er i dag Toppåsveien 18.
Se bildet ovenfor og Detaljkart.

Damhaug
Damhaug bre fradelt Levre i 1907. Adressen er i dag Damhaugveien 4A.
Damhaug arbeiderbruk ble opprettet med lån fra Arbeider- og boligbanken.
Det lå en hoppbakke, Damhaugbakken, ovenfor bruket.

Se bildet ovenfor og Detaljkart


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

Asker og Bærum i gamle og nye bilder. Facebook

Hageland Kolsås

SEFRAK-registeret

Ole Toppås

 

 



 

Nordre og Vestre Levre 1969. Sett fra sydvest. Vi ser Vestre Levre foran og Nordre Levre bakenfor. Bak til høyre ser vi Brynsveien. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Hagesenteret, Hageland Kolsås, er en del av Nordre Levre. Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 2020. Bak senteret ligger gårdsbygningene. Se nedenfor. Foto: Knut Erik Skarning

Søndre, Nordre og Vestre Levre

Nordre og Vestre Levre 1950. Vi ser Nordre Levre foran og Vestre Levre bakenfor. Til venstre på Nordre Levre ser vi våningshuset, stabburet, "Folkestua" (drengestua) og driftsbygningen. Til venstre på Vestre Levre ser vi det hvite våningshuset fra 1880.
Nede til høyre, ved Brynsveien, ser vi Levre Landhandleri.
Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Levre og Kolsåstoppen malt av Christian Christiansen i 1880. Oppe i skråningen mot Kolsås ser vi husene på Toppås. Kilde: Bærum bibliotek
Slik så våningshuset på Vestre Levre ut i 1910. Stedet hadde ofte kjente folk som gjester. Her ser vi "Kameratklubben" med våpen. Vi ser fra venstre: Eier av Vestre Levre, William Eget, Zypriansen på Victoria Linoleumsfabrikk i Sandvika, overlærer Olav Tho, litograf Thorwald Wedén, kjøpmann O.J. Ekornrud, politibetjent Anton B. Nerbye, fattigforstander Nicolai Jacobsen, Bernhard Hansen (i uniform), som kjørte dampveivals, og helt til høyre boktrykker og grunnlegger av Asker og Bærums Budstikke, Jørgen Kanitz. Kilde: Bærum bibliotek
"Folkestua" (drengestua) på Nordre Levre 1960. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Kløfta var en plass som ble fradelt Levre. Adressen er i dag Toppåsveien 18.
Se Detaljkart
. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Toppåsbråtan var en plass som ble fradelt Levre. Adressen er i dag Toppåsveien 64.
Se Detaljkart
. Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Toppås var en plass som ble fradelt Levre. Adressen er i dag Toppåsveien 24A.
Se Detaljkart
. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Sollia var en plass som ble fradelt Levre. Adressen er i dag Kløftaveien 5C.
Se Detaljkart
. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Damhaug var et arbeiderbruk fra 1907 som ble fradelt Levre. Adressen er i dag Damhaugveien 4A. Se Detaljkart. Sett fra nord. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen på Nordre Levre 2020. Den har en kjerne fra 1765 og ble ombygget til sveitserstil omkring 1850.Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
"Folkestua" (drengestua) fra omkring 1850 og driftsbygningen fra omkring 1870 på Nordre Levre. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet fra omkring 1850 og "Folkestua" (Drengestua) 2020. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Driftsbygningen og vognskjulet på Nordre Levre 2020. vognskjulet er fra omkring 1820.
Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Levre 2020. Stabburet er fra 1990 og er bygget som en kopi av det gamle stabburet som brant i 1990. Der det grå huset står, lå det gamle våningshuset. Der det gule huset til høyre står, var det opprinnelig et vognskjul. Sett fra Nord.
Foto: Knut Erik Skarning
Dette huset står i dag (2020) der den gamle hovedbygningen på Vestre Levre sto. Se bildet nedenfor. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Levre. Denne bygningen ligger til venstre for husene på bildet ovenfor. Den var et fjøs og er fra 1700-tallet. Fjøset var laftet tømmer, noe som ikke var vanlig. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Helgerudbråten var en plass som i en periode hørte til Vestre Levre. Adressen er Levreveien 53. Se Detaljkart. Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Huset til høyre er Kløfta som opprinnelig var en husmannsplass under Levre. Huset midt i bildet er Granli som ligger på en parsell utskilt fra Vestre Hauger. Se Detaljkart
Kilde: Bærum bibliotek
Damhaug 1920. Kilde: Bærum bibliotek