Tilbake til startsiden

Østre Haslum og Vestre Haslum. Tschudimarka

Se også detaljkart

Gårdens navn kommer av trenavnet hassel. Hassel trives godt i området. Endelsen -um betyr heim. Navnet har også blitt skrevet Haslæim og Haslim. Ut fra det man vet om navnsettingstradisjoner, kan man slutte at gården sannsynligvis ble etablert i perioden
0 – 500 år evt. Man regner med at det har vært mer eller mindre fast bosetning i området lenge før dette.
Gården kan ha blitt ryddet i utkanten av Hosle som er eldre, og som var en sentrumsgård i denne delen av Østre Bærum.
Den opprinnelige gården lå ikke der gården ligger i dag. Den lå, ifølge Jacob Jakobsen (se referanse nedenfor), nord for dagens hovedbygning.

I middelalderen (500 evt. - 1550 evt.) hørte det meste av gården til Haslum kirke, mens en mindre del hørte til Nonneseter kloster (et kvinnekloster i Oslo). Vanligvis bodde ikke presten på gården; den ble oftest drevet av leilendinger (folk som leide jorda).
Det at kirkestedet ble lagt ved Haslum gård, kan tyde på at gården hadde høy status.

Haslum hadde både sag og kvern ved Øverlandselven. Gårdskalkovnen lå syd for gården.
I 1601 – 1602 leverte gården 200 tonn kalk til Akershus festning, og den hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av Det kongelige slott.

Haslum setret på Haslumseter i Bærumsmarka sammen med gårdene Ramstad og Nordby. Setringen opphørte rundt 1850.

I 1648 var Haslum gård også bosted for Askers presteenker.

Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet.


Husmannsplasser under Haslum
Haslumhøgda, Haslumerket
Se egen omtale

Tveter (delt med Løkeberg)
Se egen omtale

Åsterud
Se egen omtale

Åsteløkken (Åsterudløkken)
Se Detaljkart

Lille Gardlaus
Se Detaljkart

Holtet
Se egen omtale

Østre Haslum
Gården ble i 1846 solgt til Ole Nilsen Mørdre som forpliktet seg til å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren. Dermed var gården blitt en selveiergård. Før dette var det som nevnt leilendinger som drev gården.

Arne Mohus skriver i Husmannsplasser i Bærum at "omkring 1900 ble gården drevet av dyktige gårdbrukere som drev med intensivt jordbruk, husdyr og fruktdyrking".
.
Østre Haslum ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum, og har siden vært i familiens eie.

Østre Haslum er på 150 dekar (mål) dyrket mark.

I dag (2018) drives gården av Karin og Sverre Østensen. De driver stort med frukt, og bær, samt utleie av lagerrom i den ombyggete låven. De overtok gården i 1990.

Vestre Haslum
Da gården ble solgt til Syprian Olsen Altenburg i 1846, forpliktet han seg til å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren. Dermed var også denne gården blitt en selveiergård med de samme forpliktelser som Østre Haslum.

I 1911 ble Vestre Haslum solgt til Anton Tschudi. Han utparsellerte store deler av gården. En del dyrket jord og hele utmarksarealet, Tschudimarka (se nedenfor), ble lagt ut til store tomter. Kjøperne fikk parsellene på rimelige avbetalingsvilkår. Det ble sagt at Tschudi var en dyktig forretningsmann som "pratet folk rundt", men han var sosialt interessert og ble en banebryter for sosial boligbygging i Norge.

I dag er det bare en drengestue igjen av Vestre Haslum, og hovedbygningen er i bruk som bolighus i et villastrøk med villaer omkring. Drengestuen lå rett sør for hovedbygningen (til høyre for huset på det nederste bildet). Den var fra 1750. Her er det nå bolighus.

En av eidsvollsmennene, Hans Haslum, var fra Vestre Haslum.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Mer om Tschudimarka
I alt dreide det seg om 360 parseller på mellom ett og to mål i området mellom Kirkeveien, Gamle. Ringeriksvei og ned mot Løkeberg. Blant annet var følgende områder med:
- Kirkedalen som nå er Kirkedalsveien, Lønnveien og Krumveien.
- Hestehagen som nå er Vestliveien, Haslum Terrasse og Hasselveien.
- Områder i Åsterudskogen.
Se Veikart over område som hørte til Tschudimarka

De som bosatte seg i Tschudimarka var delvis folk med tilknytning til Bærum og som ønsket å kjøpe et fast bosted. Dessuten var det en del byfolk som ønsket seg rekreasjonsbolig/hytte. Det var folk med alminnelig økonomi, og Tschudimarka er blitt kalt en arbeiderby. I 1920 hørte 700 mennesker til her.

Det ble til tider stor trafikk av folk til og fra hyttene. Hyttefolket kunne fiske i Øverlandselven og Dælivannet, og turene ble gjerne kombinert med å tenne bål og koke kaffe.
De som hadde tomter med jord, kunne dyrke blant annet poteter. Noen hadde husdyr, mest høns og griser.

Anton Tschudi avsatte en tomt der planen var å bygge et forsamlingshus. Veien forbi denne tomta fikk navnet Anton Tschudis vei. Men tomta ligger fortsatt ubrukt. Den eies av Haslum Vel og skal brukes til fellesskapets beste.

Anton Tschudi døde i 1914.

Senere ble bygningsloven gjort gjeldende i området, og det ble stilt større krav ved utbygging. Det ble lagt vannledning fra Østernvannet over området. Da Bærumsbanen (senere Kolsåsbanen) ble åpnet i 1924, førte det til en enda sterkere utbygging av Tschudimarka.

Ikke alle likte den store utbyggingen. Det ble bygget mye rart. Arkitekt Arno Berg uttalte i et intervju med Forstadsposten at mange steder der folk hadde råd til å holde pene villaer er det bra, "men herregud, andre steder, på Haslum for eksempel, det er fryktelig".

Omkring 1970 ble det gjenværende arealet av Vestre Haslum solgt og bebygget med boliger.

Kilder:

Mohus, Arne. (1996). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek.

Winge, Harald og Winge, Kristin Røgeberg (1974). Haslum gjennom 60 år. Utgitt av Haslum Vel

lokalhistoriewiki.no (som bygger på: Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget)

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Haslum

http://www.haslumgard.com/about/

Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Asker og Bærums historielags skrifter 1888-1992

SEFRAK-registeret

Bøhler, Kristin. Haslum - dengang og nå: Under samme himmel. Haslum Menighetsråd

Haslum Menighetsblad

Østre Haslum 1959. Det store våningshuset er gammelt og ble restaurert i 1960. Stabburet ble bygget i 1881. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Østre Haslum 1895. Kilde: Bærum bibliotek
Østre Haslum 1969. Sett fra nordøst. Kilde: Bærum bibliotek
Vestre Haslum 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Vestre Haslum 2018 sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Østre Haslum 2018. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning