Tilbake til startsiden

Øvre og Nedre Haga

 

Hagagårdene har adresse Griniveien 329 og 331.

Navnet har tidligere blitt skrevet Haage og Haghe. Det betyr havnehage eller havnegang. Gården var trolig opprinnelig en rydningsplass i havnehagen til Haug (Nordhaug).

Hovedparten av gården hørte i middelalderen under Mariaalteret i Hallvardskatedralen, senere under Nonneseter kloster i Oslo. Resten av gården var krongods. Senere eiere var eiendomsoppkjøperne Knud Frantzen og Niels Toller.

Haga hadde sag og kvern i Øverlandselven.

Gården ble delt i 1730, da brukerne av gårdene ble selveiere.

Haga har vært dragonkvarter. En dragon var en ryttersoldat som én eller flere  gårder var pålagt å holde i beredskap i tilfelle krig.

Elevene på Haug skole ble undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga frem til 1922.

Jordene hadde navn som Kvernhusløkka, Fastveggen, Lasletta, Ollejordet, Bakkejordet, Stabbursløkka, Storjordet, Nordjordet og Engajordet. Se Kart med historiske navn

Innmarka på begge gårdene ble i 2003 tatt i bruk som golfbane (Haga Golf).

Øvre Haga
I 1826 ble Øvre Haga matrikulert (registrert) med 235 dekar (mål) innmark, 4 hester, 11 storfe og 14 sauer.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården oppført med 351 dekar dyrket jord og 864 dekar skog, 81 frukttrær og 9 bærbusker, 5 hester, 30 storfe, 57 høns og 121 sølvrev. Revegården lå oppe ved Ankerveien.

Våningshuset på Øvre Haga er fra omkring 1740.

Nedre Haga
I 1826 ble Nedre Haga matrikulert med 55 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 8 sauer. Ved jordbrukstellingen
i 1939 ble Nedre Haga oppført med 283 dekar dyrket jord, 748 dekar skog og annen utmark, 134 frukttrær og 10 bærbusker samt 5 hester, 34 storfe, 4 griser, 30 høns og 34 sølvrev.


Våningshuset på Nedre Haga er fra 1872. Låven på Nedre Haga brant i 1979.

Husmannsplasser og hytter under Haga
Madserud
Se egen omtale

Bjerkås
Se egen omtale

Enga
Se egen omtale

Bråtastua
Se egen omtale

Lund
Se egen omtale

Simensløkka

Hytter i Hagamarka som til tider har vært helårsboliger, er Bjønna, Borgen, Haukeli, Helgehytta, Olla, Johnsrudhytta og Underåsen. Se Kart med historiske navn


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Lokalhistoriewiki

SEFRAK-registeret



 

Øvre Haga 2019. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Øvre Haga 1920. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Nedre Haga 1966. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Interiør fra stue på Nedre Haga 1966. Kilde: Bærum bibliotek
Hagagårdene 2010. Sett fra syd. Kilde: Google.maps
Kart over området som er vist på bildet ovenfor. Kilde: kart.1881
Øvre Haga
Nedre Haga
Våningshus (Midt på 1700-tallet)
Driftsbygning (Slutten av 1800-tallet)
Våningshus (Midt på 1700-tallet)
Revegården.
Huset var for arbeidere ved revegården(1930)
Våningshus (Midt på 1800-tallet)
Drengestue (Midt på 1800-tallet)
Stabbur (Midt på 1800-tallet)
Stabbur (Slutten av 1800-tallet)
Nedre Haga 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset på Nedre Haga 2019. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Øvre Haga
Nedre Haga