Tilbake til startsiden

Jar

Se også detaljkart

Jar har adresse Jarveien 6. 

Navnet kommer av ordet jadarr som betyr jaren, randen eller kanten. På stoffer brukes fortsatt ordet jarekant. Navnet kan tolkes som grense. Tidligere ble gården omtalt som Jadre og Jader.

På gården er det gjort flere oldtidsfunn. Det er blant annet funnet økser, og en kljåstein (et vevlodd brukt til å stramme renningen i en vev). Oldtidsfunn er markert med gulgrønne markører på kartet på Startsiden.

Det som gjorde at Jar ble en stor og viktig gård var beliggenheten ved Lysakerelven, og ikke produksjon av jordbruksvarer. Elven var energikilde for møller og sag. Dessuten hadde gården god tilgang på tømmer, og veien var kort til utskipningshavn ved Lysaker. Det var rettighetene til å benytte Lysakerelven som gjorde at rikfolk som Morten Leuch og Peder Anker på Bogstad ønsket å eie Jar.

I eldre tid gikk ferdselsveien fra Oslo mot vest og nord over Lysakerelven ved Fåbro og forbi Jar. Se egen omtale av veien.

Gården var på ca. 1200 dekar (mål), hvorav bare 100 dekar innmark.

Det var trolig gårdsdrift på området allerede før Svartedauden på 1300-tallet. Jar ble i 1413 testamentert til Edmundsklosteret i Hallvardskatedralen. I 1448 solgte klosteret gården videre til rådmann i Oslo, Jon Bjørnson.

I 1661 eide rådmann Morten Lauritzen (eieren av Bogstad) Jar.
Paul Iversen Vold, eier av Voll, overtok Jar i 1664. Vold var en svært rik og dyktig mann som ble 87 åre gammel. Det fortelles at han også var pågående, stridbar og hard, og at hans andre kone skilte seg fra ham da han var 82 år og hun var 80.

Til gården hørte i 1766 kvern og sag i Lysakerelven og fire husmannsplasser.

Morten Leuch på Bogstad var eier av Jar fra 1766. Senere overtok Peder Anker på Bogstad gården. Peder Anker var industrimagnat, godseier, og en av landets rikeste menn. Han var Norges første statsminister i Stockholm. Da han døde gikk gården videre til hans svigersønn grev Hermann Wedel Jarlsberg, og så til hans sønn baron Harald Wedel Jarlsberg. Hans svigersønn, Carl Otto Løvenskiold på Bærums Verk, overtok i 1897.

Folketellingen i 1801 viser at det da bodde 70 mennesker på Jars grunn. I 1826 var Jar gård oppført med 185 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 32 sauer, samt mølle og sag.
I 1865 bodde det 12 familier med til sammen 77 personer på Jar og plassene som hørte til. Bare et fåtall Bærumsgårder med plasser hadde så mange beboere.

Som vi ser, var det en rekke storfolk som eide Jar gård, men det var brukere (leilendinger) som drev gården. Johan Martinsen var bruker fra 1903. I 1920 fikk han kjøpt det som var igjen av Jar etter at Carl Otto Løvenskiold hadde startet utparsellering til villatomter. Han ble dermed selveier, og han kalte seg Johan Jar.

Det lå flere mindre plasser i området omkring Jar gård. Noen er svært gamle, andre dukket opp på 1800-tallet da man skulle huse folk som arbeidet på Jar mølle og Jar sag. Mange av disse var husmannsplasser under Jar.

husmannsplasser under Jar
Storenga

Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Sletta (trolig det samme som Ødegården)
Se
egen omtale

Aspelund
Se egen omtale

Plassen (Pladsen)
Se egen omtale

Lillenga (trolig det samme som Enga)
Se egen omtale

Gata
Se egen omtale

Briskeby


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

 
Kilder:

Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Lokalhistoriewiki

SEFRAK-registeret

 

 

 

Over: De fire røde husene nederst i bildet er Jar gård 1961. Sett fra syd. I midten ser vi våningshuset som kan være fra siste del av 1600-tallet. Det er bygget om og bygget på, og laftetømmeret i veggene er dekket med panel.
Til høyre ligger bryggerhuset fra slutten av
1800-tallet. Til venstre ligger stabburet fra siste del av 1700-tallet. Driftsbygningen nede i venstre hjørne er nå revet. Den var fra siste del av 1800-tallet. Jarveien ligger til venstre for gården og vi ser det gule Jarhuset øverst ved enden av denne veien. Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: Detalj fra stabburet. Bærepillarene er i tre. Bildet er fra 1970. Kilde: Bærum bibliotek

Området med lys grå farge hørte til Jar gård (Gnr. 38).
Kilde: Bærumskart
Jar gård 2019. Sett fra nord, fra Jarveien. Foto: Knut Erik Skarning