Tilbake til startsiden

Frogner er i dag to gårder, Østre og Vestre Frogner.

Frogner gård ble trolig skilt ut fra Berger i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.).

Navner kommer av frau som betyr gjødsel eller fruktbarhet, altså gården med fruktbar jord. Navnet har tidligere vært skrevet Fraunum, Fraun, Froner, Fronir og Fronner.

Gården var delt i Østre og Vestre Frogner allerede i første halvdel av 1300-tallet.

Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved Svartedauden.

Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Isielven.

Bekkekverna til Frogner, Frognerkvenna, lå nederst i Dælsbekken ned mot Smedhølen i Isielven. Se Kart

Frognergata, som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra Sandvika til Bjørumsbakken. Det betød at gårdbrukere fikk tildelt roder, veistrekninger. der de hadde vedlikeholdsplikt.

Frogner setret opprinnelig på Knappnæring, fra 1924 på Søndre Kjaglia.

Frogner hadde grustak ved krysset mellom Økriveien og Frogner-Tandbergveien. Der lå det i en kortere periode også en skifabrikk.


Østre Frogner

En stor del av Østre Frogner var kirkegods i middelalderen.

Frogner hørte senere til Nesøygodset. Johan Krefting kjøpte Nesøygodset i 1674 og gården lå under Bærums Verk i nesten 100 år.

I 1767 ble Østre Frogner en selveiergård. Senere var det flere eierskifter.

Østre Frogner hadde i 1826 90 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 7 sauer. Gården solgte det året 18 favner ved.
I 1939 hadde gården 840 dekar totalareal, hvorav 290 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog ved Avtjerna. Besetningen var da 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 21 kyr, 3 svin og 50 høns. Det ble dyrket 30 dekar hvete, 6 dekar rug, 44 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 1 dekar bringebær. I hagen var det 55 frukttrær og 45 bærbusker.

I dag leies jordene på Østre Frogner ut til korndyrking.

Hellene ble utskilt fra Østre Frogner i 1775.

Husmannsplasser under Østre Frogner og plasser utskilt fra Østre Frogner
Berget (Holedalsjordet)
Se Kart

Nordby (Pamperud)
Se egen omtale

Svelterud
Se egen omtale

Heia
Se Kart og nederste bilde ovenfor.

Kronglerud
Det kan være det var kronglete å slå seg ned her

Krakavik


Vestre Frogner
Vestre Frogner tilhørte en tid Katedralskolen i Christiania.

I år 1800 ble Vestre Frogner en selveiergård.

Gården hadde i 1826 90 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.
I 1939 var Vestre Frogner på totalt 1532,7 dekar eiendom, hvorav 1160 dekar barskog i Kjaglidalen og 327dekar jordbruksareal. Bonden dyrket 16 dekar hvete, 18 dekar bygg, 16 dekar havre, 4 dekar blandkorn, 7 dekar poteter, 10 dekar fôrnepe, 10 dekar kålrot og 0,2 dekar jordbær. I hagen var det 351 frukttrær og 34 bærbusker. Besetningen var på 3 hester, 8 kalver, 1 okse, 4 kviger og 22 kyr. Det var 5 gris, 10 høns og 6 bikuber på gården.

De som bor på gården i dag (2018), har familienavn Frogner og har bodd på gården i fire generasjoner.

I dag dyrker de på Vestre Frogner bringebær, solbær, korn og frukt og de driver skogbruk. De har 4 – 5 km med bringebærbusker.

Husmannsplass under Vestre Frogner
Dal (Dhal)
Se Kart og bilde ovenfor

Frognerhagan (Hagen)
Se Kart og bilde ovenfor

Gata (Frognergaden)
Se Kart og bilde ovenfor

Mellom Frogner
Mellom Frogner ble skilt ut fra Vestre Frogner i 1808, og senere lagt under Østre Frogner i forbindelse med giftemål og arveoppgjør.

Gården hadde i 1826 85 dekar innmark, og en besetning på 2,5 hester, 6 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

aktivioslo.no

Bærum kommune

SEFRAK-registeret

 

 

 



 

Frogner 1969. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Frogner 2017. Bygningene på tunet er i hovedsak fra 1900-tallet. Det som er igjen av eldre bebyggelse er bygget om eller er blitt del av nyere bygninger. Våningshuset på Østre Frogner er fra omkring 1765 og bryggerhuset til høyre for dette er fra 1865.
Sett fra syd. Kilde: kart.1881

Østre og Vestre Frogner

Frogner 1950. Sett fra syd. Bolighuset midt i bildet er revet. På våningshuset til høyre (Østre Frogner) er arken fjernet, og det har senere blitt takoppløft. Kilde: Bærum bibliotek
Vestre Frogner
Østre
Frogner
Slåttegraut for begge Frognergårdene sommeren 1938. Kilde: Bærum bibliotek
Gamlebygningen på Midtre Frogner 1880. Denne hører nå til Østre Frogner.
Kilde: Bærum bibliotek
Frogner 2020. Sett fra sydvest, fra Jarenveien. Foto: Knut Erik Skarning
En husmannsplass under Vestre Frogner var Dal (Dhal). Den lå omtrent midt i bildet. Til høyre ser vi litt av Berghofveien 30. Bildet er tatt i 2020. Se kart. Foto: Knut Erik Skarning
En annen husmannsplass under Vestre Frogner var Gata. Den lå omtrent midt i bildet der Berghofveien 34 ligger i dag (2020). Se kart. Foto: Knut Erik Skarning
Samme hus som ovenfor etter at det ble bygget om og dekket med eternittplater.
Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
En tredje husmannsplass under Vestre Frogner var Frognerhagan (Frognerløkka). Slik ser det ut der den lå i dag (2020). Plassen lå til venstre i bildet. Se kart.
Foto: Knut Erik Skarning
Gata 1920. Kilde: Bærum bibliotek
Heia var et bruk som ble utskilt fra Østre Frogner. Bildet er tatt i 1977. Sett fra syd.
Se Kart. Kilde: Bærum bibliotek