Ståvivollen, også kalt Stovisetra og Stovisetervollen, er en setervoll som ligger vest i Ramsåsen, 381 meter over havet. Stovisetra er svært gammel. Pollenundersøkelser viser at her har vært husdyrhold fra år 1100 fvt.

Stovisetra var seter for gårdene Stovi, Kveise, Skui og Butterud. Dette var den siste av setrene i Vestmarka som var i drift; setringen tok slutt i 1930-årene. Setra ble imidlertid tatt i bruk under andre verdenskrig (1940 – 1945).
På et 100 dekar (mål) stort område øst for vollen viser kullprøver fra rydningsrøyser at her var det dyrket mark før Svartedauden (1350). Det ligger mange rydningsrøyser her. Det spekuleres i om det lå en gård med fastboende her før Svartedauden.

Omkring 1920 bodde Selma og Anders Tysland på setra om somrene. De hadde to skolegutter, og siden setertida var lengre enn skoleferien, måtte guttene hver skoledag gå den lange veien frem og tilbake til Skui skole.

På den blåmerkede stien vestover fra Stovivollen til Grønland ligger en kleiv som heter Anderskleiva. Se Detaljkart

På setervollen står det to hus. Det var et størhus (seterhus) fra 1700-tallet som ble restaurert. Det er også en stall som var en del av en låve som ble flyttet hit i nyere tid fra Vensås i Lommedalen.
Størhuset ble satt opp en gang før år 1800. Huset hadde to rom. I det ene var det ildsted der de ystet og lagde mat. Det ble også brukt som soverom. I det andre rommet ble det oppbevart melk og andre seterprodukter.
Størhuset tilhører Stovi, som har seterrettigheter så lenge bunnstokkene i seterhuset ligger der. Jong speidergruppe, som senere ble slått sammen med Tanum speidergruppe, disponerer bygningene. De fikk restaurert seterhuset i anledning arkitekturvernåret i 1975, med støtte fra Akershus fylkeskommune og Riksantikvaren. De oppførte også uthuset året etter.

Det finnes tufter etter flere seterhus og fjøs på vollen.
Etter at seterdriften på Grønland tok slutt, ble ett av seterhusene der transportert derfra til
Stovivollen og satt opp som fjøs.

I 1880 var det tjenestegutten på Stovi som hentet melk og fløte på setra. Han brukte først hest til å slepe varene fra setra til Kastebonn nedenfor Ringikastet. Der påmonterte han to hjul og kunne trille varene videre ned til gården.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

skiforeningen.no

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 

 

 



 

Stovivollen 2020. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Ovenfor: Stovivollen 2020.
Sett fra syd
.
Foto: Knut Erik Skarning


Til høyre: Kart over de gamle bygningene som lå på seteren.
Kilde: Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Stovivollen (Stovisetra, Stovisetervollen)

Stovivollen 1920. Selma Tysland har besøk. Kilde: Bærum bibliotek
Gammelt bilde av Stovivollen. Kilde: Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

 

Tilbake til startsiden