Tilbake til startsiden

Kveise har adresse Gamle Jarenvei 105.

Tunet er et firkanttun som består av hovedbygning, bryggerhus/drengestue, stabbur og en driftsbygning som er sammenføyet med det tidligere grise- og hønsehuset.

Kveise ble skilt ut og ryddet i yngre jernalder (550 evt. – 1050 evt.) mellom Skui og Horni. Gården lå tidligere på en høyde 200 m vest for dagens gårdstun.

Navnet kommer av det gamle ordet kveisa som betyr byll, altså en forhøyning. Tidligere har navnet vært skrevet Kveisze, Quessze og Qvesse.

Gården ble antakelig avfolket under Svartedauden.

I 1661 var det to brukere på gården. Størstedelen av Kveise lå under Nesøygodset. I 1663 kjøpte Knud Frantzen Nesøygodset og Kveise. Han solgte gården i 1674 til Johan Krefting  på
Bærums Verk
. Gården ble selveiende i 1726. Kveise har senere vært solgt flere ganger.

I 1924 kjøpte Ole Aulie gården, og i dag drives den av tredje generasjon Aulie. Det dyrkes vekselvis hvete, havre og oljevekster på åkrene.

Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven.

Kveise setret på Ringivollen og senere på Stovivollen (Ståvisetra).

I 1828 hadde Kveise gård 220 dekar (mål) innmark med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 dekar (mål) jord mellom 1847 og 1883.
I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker.
Omkring år 2000 hadde gården på 140 dekar dyrket jord og 175 dekar skog.

Kveisemarka og skogen under Ramsåsen ble solgt til Persbråtan etter 1945.

Den delen av gården som ligger ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger. Driften er i dag (2020) basert på kornproduksjon.

Fra Gamle Jarenvei leder en allé av askekaller inn til tunet på Kveise. Askekaller er asketrær det har vært skåret løv av i mange år slik at de er blitt tykke og klumpete øverst. Løvet ble bruk som tilleggsfor til dyra.
På den andre siden av Gamle Jarenvei ser vi en nyplantet allé med asketrær langs veien som går vestover. Dette var tidligere hovedveien til husmannsplassen Kveisebråtan. Bærum kommune ga tilskudd til nyplanting av alleen etter at almesyken ødela den gamle alleen.

Eiendommer utskilt fra Kveise og husmannsplasser under Kveise
Kveisebråtan
Se egen omtale

Bærums Meieri og Handelsforening
Se egen omtale

Kveiseenga
Se egen omtale

Tunheim
Se egen omtale

Kveise Kultur Fjøs
Kveise Kultur Produksjon åpnet Kveise Kultur Fjøs i 2013.
Kveise Kultur Fjøs er et klubb- og konsertlokale i det tidligere fjøset.
Omgjøring fra fjøs til konsert- og klubblokale er støttet av Innovasjon Norge, og selv om lokalet har alle tekniske fasiliteter, vil lokalet stadig utvikles i tråd med bruk og ønsker.

Kveise gård og Kveise Kultur Produksjon er "Inn på tunet"-medlem.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune - Månedens kulturminne

Facebook

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

 

 

 

 

 



 

Kveise 1969. Det hvite våningshuset er fra omkring 1820, stabburet, driftsbygningen og bryggerhuset (til venstre) er fra omkring 1860. Gamle Jarenvei går tvers over bildet. Vi ser alleen som går fra gården ut mot denne veien og videre på den andre siden.
Se bildene nedenfor. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Kveise 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning

Kveise

Våningshuset på Kveise 1969. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Bærum Meieri og Handelsforening lå ved Ringeriksveien på en tomt som var utskilt fra Kveise. Bildet er tatt i 1925. Sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek
Alléen fra Gamle Jarenvei inn mot Kveise 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Alleen fra Gamle Jarenvei vestover mot Kveisebråtan 2020. Sett fra vest. Trærne er asketrær. Foto: Knut Erik Skarning
Kveise lå opprinnelig ca. 200 m lengre vest, midt i bildet vi ser ovenfor. Veien ved stolpen er Gamle Jarenvei. Bildet er tatt i 2020. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet 2020. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Det gamle bryggerhuset og våningshuset 2020. Sett fra nordvest.
Foto: Knut Erik Skarning
I det gamle fjøset midt på bildet holder Kveise Kultur Fjøs til. Bildet er tatt i 2020.
Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Inne i "fjøset" ser det slik ut. Her holdes det musikkøvelser og det spilles inn musikk. Det holdes også konserter her med plass til 120 gjester. Gården har skjenkerett.
Bildet er tatt i 2020
. Foto: Knut Erik Skarning
Ute ved Gamle Jarenvei ligger det gamle ishuset der is som var skåret på Stovivannet ble lagret.
Til høyre: På nordsiden av huset kommer det to rør ut.
Bildet er tatt i 2020
.
Foto: Knut Erik Skarning