Tilbake til startsiden

Ostøya med Oust gård og Lille Oust

 

Ostøya
Ostøya (Oustøya eller Oustøen) er en øy sydvest for Snarøya. Den er Bærum kommunes største øy, og den nest største øya i indre Oslofjord, etter Nesøya. Øya har et areal på
2388 dekar (mål) og høyeste punkt er 54 meter over havet.


Oust
gård
Oust gård, også kalt Ost gård, er den eneste gården i Bærum som ligger på en øy. Gården har postadresse Snarøya.

Navneopprinnelsen er ukjent, men navnet inviterer til mange teorier om opprinnelse. Kanskje det stammer fra det færøyske verbet å ouste som betyr å skape nytt land. Øya var tidligere todelt, men ved lavvann kom nytt land frem.

Gården og øyas ulike skrivemåte ble fastlagt ved høyesterettsdom i 1957. Oust kunne fortsatt brukes som familie- og gårdsnavn, mens øyas skrivemåte skal være Ostøya. Kartverket har kun registrert Oust som skrivemåte for gården.

Gården hørte i 1396 under Oslo bispestol og var krongods i 1617. Askerbøringen Hans Haagensen Tveter kjøpte gården i 1791, og siden har den vært i slektens eie.

I 1826 ble Oust registrert i matrikkelen med 285 dekar innmark, 4 hester, 23 storfe og 24 sauer, samt kalkberg og fiskeri.

Oust fikk kongelig bevilling til å ha eget gravsted på øya på grunn av den lange veien til Haslum kirke. Gravstedet ble innviet i 1825 og er fremdeles i bruk.

Hovedbygningen var opprinnelig fra 1791, og ble påbygget i 1870. Den brant ned i 1998, og ble gjenoppbygget året etter i opprinnelig stil. I dag er bygningen omgjort til golfernes klubbhus. Stabburet fra omkring 1760 er det eldste huset på gårdstunet. Låve og fjøs brant i 1862, mens ny låve stod ferdig i 1865. Det fantes også en smie og den ble restaurert i 2003 som sommerbolig.

I 1939 ble Oust oppført i jordbrukstellingen med 312 frukttrær og 180 bærbusker, 4 hester, 28 storfe, 2 griser og 14 høns.

På det meste bodde rundt 100 personer på gården Oust og husmannsplassene omkring.

Det er registrert flere kalkovner på øya. To av disse lå ved husmannsplassen Ommen. Kalkbrenning ble drevet fra ca. 1300 til omkring 1860. Se egen omtale.

Is ble skåret på dammene på øya og eksportert til England. I 1874 ble det skipet 4300 isblokker. Is ble oppbevart i sagmugg, og holdt seg da hele sommeren. Isen ble brukt i datidens kjøleskap.

Det meste av Ousts innmark er utlagt til en 18 hulls golfbane. Firmaet Oustøen Country Club ble innviet i 1965 og driver denne banen. De driver også hotell og restaurant.


En gravrøys er påvist ved Store Ostesund.
Se egen omtale.

"Søndre gården Oust" og Lille Oust
Den søndre delen av øya var "søndre gården Oust" i middelalderen. Man vet ikke i dag hvor gårdens hus lå. Sjøen sto høyere i middelalderen. men man må antagelig helt tilbake til oldtiden for å finne Ostøya delt i to øyer.
Den søndre delen av øya ble frasolgt i 1898 til Aktieselskapet Lille Oust. Aktieselskapet vekslet aksjer mot parseller på Lille Oust med avtaler om at ingen tomt måtte være mindre enn 7 mål.


Nær halvparten av øya (1300 dekar) ble utlagt til Oust naturreservat i 2002.

Se også Kart over gårder som viser hvilke områder som lå under Oust.

Husmannsplasser under Oust
Bjørnenga eller Bjørnen
Se egen omtale.

Dronningen
Se egen omtale.

Ommen
Se egen omtale.

Prinsen
Se egen omtale.

Storenga:
Se egen omtale.

Grimsøen, Gaasøen og Kjeholmen med sine plasser lå også under Oust. Grimsøen ble frasolgt i 1875.

Halden lå på fastlandet.
Se egen omtale

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Flere minner fra Snarøen : fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter

Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel

Flaggspretten

SEFRAK-registeret

Oustøen Country Club

 

 

 

 

Oust gård 1990. Hovedbygningen ser vi til høyre. Huset til venstre var opprinnelig drengstue. Kilde: Bærum bibliotek
Oust gård 1909. Familiefest. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Slik ser Oust ut i dag (2017). Øverst til venstre ser vi drengestue og hovedbygning. Se bildet nedenfor. Kilde: kart.1881.no