Tilbake til startsiden

Grav gård

 

Se også detaljkart

Grav gård har adresse Grav gårdsvei 5.

Tidligere ble navnet skrevet Graff og Graf. Navnet kan bety senkning i terrenget, eller det kan komme av Gravvin som betyr beitemarka (vin) ved dyregravene (Grav).

Det er funnet en steinklubbe fra steinalderen på gårdens område.

Det har trolig vært en gård her fra yngre jernalder (550 evt. – 1050 evt.). Den antas å være utskilt fra Voll gård.

Grav hørte til Hovedøya kloster frem til reformasjonen på 1500-tallet, og ble senere krongods. I 1659 ble den pantsatt til Jens Paulsen Vold som i 1663 fikk kongelig skjøte på den. Bortsett fra et kortere tidsrom drev hans slekt gården helt frem til 1873, da den ble solgt til trelasthandler C. G. Hellesen fra Drammen.

I 1826 var gården på 320 dekar (mål) innmark og hadde 4 hester, 17 storfe og 20 sauer.

Hans Holmen fra Aker eide gården i 1910, og han startet da utparsellering til villatomter. Gravsmarka, som ligger vest for gården, ble gradvis utbygget etter 1945, og jordene nærmest gården ble utygget rundt 1970.

Steinerskolen overtok gården og parkområdet som hørte til gården, i 1971.

Gartneriet sør for gårdsbygningene ble anlagt etter 1945 og nedlagt rundt 1990. Det ble senere brukt av Steinerskolen i undervisningsøyemed.

Capralhaugen sykehjem (nå omsorgsboliger) ble anlagt på gårdens areal på åsen øst for Grav gård i 1977.

Tomt til Grav skole er også skilt ut fra Grav.

St. Elisabeth kirke, tidligere Eikeli katolske kirke – Kristi freds kirke, er bygget på et område som hørte til gården.

Gårdsbebyggelsen består i dag av hovedbygning, sidebygning/drengestue, stabbur og låve. Hovedbygning og drengestue er fra 1805. Hovedbygningen ble ombygget i 1936 etter tegninger av Arnstein Arneberg og drengestuen ble ombygget etter tegninger av broren, Eilif Arneberg. Stabburet har årstallet 1660 hugget inn i veggen, og stabbursklokka er fra 1700-tallet. Stabburet er en av de eldste bygningene i Bærum. Låven er fra 1936.

Grav kalkovn lå like vest for gården, innunder Liomåsen, opprinnelig Limovnåsen. Det kan ha vært flere kalkovner som hørte til gården. Kalkbrenning var en viktig inntektskilde. I friområdet
Hagabråten er det flere spor etter kalkbrudd. Det finnes oppgaver som viser at gården hadde leveranser av kalk til Akershus festning i 1661 og 1666.
Se også Mer om kalkbrenning.

Grav er omtalt som dragonkvarter på 1700-tallet. Dragonkvarter var en gård som, mot godtgjørelse til eieren, var pålagt å stille med en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste for den norske hær.


Pilegrimsleden, som ble merket og åpnet i kulturvernåret 1997, går syd for gårdsbebyggelsen, og følger delvis biskop Jens Nilssøns ridevei på visitasreisen fra Oslo til Ringerike i 1594. Den historiske traséen kalles også "Bispeveien".

Plasser og bruk under Grav

Bråtan
Se egen omtale

Sand
Sand var et mindre bruk på den andre siden av Gravbekken, like ved krysset
Hosleveien - Fagertunveien, i dag Hosleveien 36–42.
Se Kart med historiske navn

Eikeli
Se egen omtale

Almeli
Se egen omtale

Myrvang
Se egen omtale

Malerstua (Målstua)
Se egen omtale

Dølerud
Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Hagabråten, et tidligere eng- og beiteområde, ble utlagt til friareal i 1970-årene med hoppbakker.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

 
Kilder:

Christensen, Terje. (1990). Nadderud og Vestre Grav vel 1916 - 1991. Sogn videregående skole

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Lokalhistoriewiki

Bærumskartet

Bærum kommune

Bærum kommune

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

 

 

 

 

 

 

Grav gård 2019. Sett fra sydøst. Vi ser drengestuen til venstre og hovedbygningen til høyre. Foto: Knut Erik Skarning

Ovenfor: Stabburet 2019. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning

Til høyre ser vi Stabbursklokken.
Kilde: Bærum bibliotek


Teksten på den opprinnelige klokka vi ser her var: "1797 - STØBT AF ERICH SCHMIDT I CHRISTIANIA - 1797 - DEN 30 MART I 1797 - EN BRUDEGAVE AF OVENMELTE TIL CHRISTEN TOSTENSØN HAGE OG MARTE JØRGENS DATTER STEEN"
Klokken er ca. 35 cm høy.

I 1994 ble den gamle klokken erstattet med en ny.

Grav gård 2019. Sett fra sydøst. Både låven til venstre og de nyere bygningene til høyre hører i dag til Steinerskolen. Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen og litt av drengestuen. Dette bildet er tatt i 1936, før ombyggingen.
Den gangen var det en stor andedam på gården. Kilde: Bærum bibliotek
Syd for Grav gård lå tidligere et gartneri. Dette lå i området til høyre på bildet.
Huset vi ser var gartnerboligen. Bildet er tatt i 2019. Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen og litt av drengestuen år 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Dammen ved uthuset 1931. Kilde: Bærum bibliotek
Spisestuen 1932. Kilde: Bærum bibliotek
Kirkekiste fra 1652. Den har St. Hubertus (helgen for bl.a. jegere) i midten, Kristus-insignium (ærestegn) på venstre siden og Maria-insignium på høyre side.. Kilde: Bærum bibliotek