Tilbake til startsiden

Øverland

 

Øverland gård ligger ved Gamle Ringeriksvei.

Navnet har tidligere vært skrevet Øfra land, Øfraland, Offuerlant, Øffueland og Øffverland. Navnet betyr sannsynligvis den øverste gård.

Man tror gården er fra 1100-tallet, men de første skriftlige kilder med gårdens navn er datert 1347.

Øverland var kirkegods frem til reformasjonen på 1500-tallet.  Deretter ble deler av gården krongods, mens andre deler tilhørte Oslo hospital og Nesøygodset. Gården ble tidlig delt i tre bruk, men senere samlet igjen.

Gården hadde kalkbrudd og kalkovn ved det som i dag er Steinsskogen gravlund.

Gårdens Oppgangssag og kvern lå ved Øverlandselven.

Hans Petersen og kona eide og brukte hele Øverland på begynnelsen av 1800-tallet. I 1819 delte barna deres gården mellom seg. Vi fikk Øverland Østre (Øvre, Nordre Øverland) som ble drevet av sønnen Peter Hansen og Karen Dorthea Øverland, og Øverland Vestre (Nedre, Søndre Øverland) som ble drevet av sønnen Kristoffer Hansen. Skjøtet ble tinglest i 1928.

På Øverland står en bauta som forteller at gårdsbestyrer Carl Edwin Fleischer "Falt for Norge
11 - 1. 1945". Fleiscer var tilknyttet Milorg, og ble skutt under et fluktforsøk.
Les mer om dette i artikkelen:
Persbråten, Erling: En krigshistorie. Vest for byen 7 (Asker og Bærum historielag. Skrifter Skrifter 1988 - 1992)

Øverland Østre (Øvre, Nordre)
Peter Hansen overtok som nevnt denne delen av gården i 1819. Etter Peters død overtok sønnen Hans Petersen Øverland og kona Julie gården i 1845. I 1885 overlot Hans gården til sønnen Peter Øverland. Selv bosatte han seg på Høvikodden.
i 1912 kjøpte Peter opp Øverland Vestre (Nedre, Søndre), og Øverland var igjen samlet på en eier.

Peter Øverland var medlem av den eksklusive Tolvmannsklubben. Se bildet ovenfor. Det var et faglig forum for gårdbrukere fra tolv gårder i Asker og Bærum. Klubben hadde som formål å belære hverandre med foredrag og å diskutere landbruksspørsmål. God servering hørte også med.

Peter Øverland var en foregangsmann og donator på mange områder. Han ga blant annet 150 000 kroner til restaurering av Haslum kirke.

Peter Øverland hadde ingen livsarvinger og testamenterte i 1935 gården til Det Kongelige Selskap for Norges Vel, med ønske om at gården skulle brukes til fremme av norsk jord- og skogbruk. Selskapet overtok Øverland Østre og Øverland Vestre, Høvikodden, Søndre Haug og Skottebråten ved Øverlands død i 1942.

Etter Peters død i 1942 gikk en slektning til odelssøksmål, og Det Kongelige selskap for Norges Vel avstod året etter Øverland Østre til fem år gamle Ole Petter Rostad. Gården ble drevet på hans vegne av faren Bernhard Rostad. Rostad har i dag innstilt gårdsdriften og leier ut deler av jordveien til Haga golf.

Øverland Vestre (Nedre, Søndre)
Kristoffer Hansen fikk skjøte på Øverland Vestre fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med Ingeborg Jensdatter fra Ringerike. Datteren Maren Marie Louise, gift Hovin, arvet Øverland Vestre og Hosle i 1882. Hun bosatte seg på Øverland Vestre som enke.

I 1912 så hun seg nødt til å selge både Øverland Vestre, og plassen Skottebråten under Hosle, til Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt hele gårdens eiendommer til Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som overtok i 1942.

Det Kongelige selskap for Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift, drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et arboret etablert i gårdens skog, og det drives et andelsbruk. Se nedenfor.

Naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole driver sin praktiske del av undervisningen på Øverland, dessuten har Steinerskolene i Oslo og Bærum hatt skolehage i frukthagen.


Øverland Andelslandbruk
I 2006 startet Øverland Andelslandsbruk (ØverlAndel) opp med økologisk bær-, urte- og grønnsaksdyrking på Øverlandsjordene. Det var den første gården i Norge som ble drevet som et andelslandbruk.

Andelslaget leier jorda av Norges Vel, som eier gården.
På andelsbrukets hjemmeside står det: "Andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Det spesielle med ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler risikoen for årsvariasjoner i avlingene."

Bygningene på gården
Se kart med påskrifter ovenfor. Der er de eldste husene er omtalt.

I årenes løp er det kommet til nye driftsbygninger som en årrekke ble leid ut til møbelutsalg.

Størstedelen av jorda har vært forpaktet bort til Fossum Jordbruk.

På 1970-tallet ble hovedbygningen pusset opp til direktørbolig, og i perioden 1980 - 1989 leide Statoil bygningen. I dag driver Bygdøy Catering selskapslokaler her. I stabburet har Norges Vel hatt kontorer og møtelokaler de siste årene.


Plasser og bruk under Øverland
Lille-Gardlaus
Se
detaljkart

Svingen
Se egen omtale

Lønli
Se egen omtale

Bakken
Se detaljkart.

Sæteren
Se egen omtale

Holen
Se egen omtale

Mellom
Se egen omtale

Veimyr
Se egen omtale

Nygård
Se egen omtale

Saghytta
Se egen omtale

Øverlandsplass
Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Lokalhistoriewiki

Øverland Andelsbruk

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

Øverland 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Øverland 2017. Sett fra syd. Kilde: Google.maps
Øverland 1950. Sett fra sydøst. Vi ser Gamle Ringeriksvei til venstre. Vi ser en stor låve foran hovedbygningen til venstre. Denne er nå revet. Kilde: Bærum bibliotek
Kart over området som er vist på bildet ovenfor. Kilde: Bærumskart
Øverland 1940. Interiør fra storstuen i våningshuset (Det står 125 A på dette huset på kartet lengre opp). Kilde: Bærum bibliotek
Tolvmannsklubben på Øverland 1932. Kilde: Bærum bibliotek
Øverland Arboret
Våningshus (1860). Nå: Selskapslokaler
Drengestue (Del er fra 1750)
Stabbur(1860) Kontorer og lager
Stall (slutten av 1800-tallet)
Våningshus (Første del av 1800-tallet)
Drengestue (midten av 1800-tallet)
Drengestue og bryggerhus (Første del av 1800-tallet)
Her lå tidligere en driftsbygning
Opprinnelig arbeiderbolig
Nå: Øverland barnehage
Frukthage
Parseller for Andelsbruket
Her sto en stor driftsbygning
Øverland 1920. Det hvite huset er våningshus (Det står 125 A på dette huset på kartet lengre opp).. Bygningen til venstre er revet. Kilde: Bærum bibliotek
Øverland 1866. Sett fra nord. Vi ser Haug gård , Haug skole og Petersborg i bakgrunnen.
Kilde: Bærum bibliotek
Dame i karjol. Bildet er tatt ved venstre sidebygning på bildet ovenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Stabburet 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Dette huset var opprinnelig en stall. Nå (2019) er det Annerledes Brød & Cirkus AS som holder til her. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Øverlandsdammen (Amfibielokalitet)
Øverland Vestre
Øverland Østre