Tilbake til startsiden

Vensåsbakken

Vensåsbakken, også kalt Underdalen, lå rett nordvest for Vensåsgårdene, ved stoppestedet Vensåsbakken på Lommedalsbanen. Bakken sto klar for første skirenn i 1917. Det var Lommedalen idrettslag (L.I.L.) som sto for byggingen, med stor innsats fra medlemmene. De første årene hadde bakken naturlig tilløp. Etter hvert ble bakken flere ganger forbedret, og i 1946 fikk bakken kunstig tilløp, et trestillas.

I 1953 ble det arrangert landsrenn med H.M. Kongens pokal satt opp som premie i kombinert.
Kong Haakon var til stede, og det var, ifølge Halstein Trulsrud, middag på By gård etterpå.

Store snømengder og vind tok til slutt knekken på stillaset, og etter 1956 ble ikke bakken benyttet.
Bakkens beliggenhet var ikke helt ideell. Den lå relativt usentralt og langt fra bussholdeplass. Tyngre transport måtte foregå med hest og slede, senere med traktor.

Bakken var Lommedalens største bakke og ble brukt til årlige klubbrenn for Lommedalen idrettslag, en rekke krets- og distriktrenn og noen få landsrenn.

Det var rolige vindforhold i bakken og lav fallprosent. Nedenfor er noen av resultatene fra hoppingen i bakken vist.

 

 

 

 

 


Kilder:

Lommedalsbanen nr. 60 - mai 2015

Skiforeningen.no

Lokalhistoriewiki


Hallstein Trulsrud (Nedre Trulsrud gård)

Andre hoppbakker
På Bærums Verk var det blant annet hoppbakke ved Bårdsethaugen ved Gommerud og i Helsetåsen. Eplehaugløkkene er også nevnt.
Videre er det beskrevet en årlig tradisjon med hopprenn i Grindabakken, der både gamle og unge deltok, og med stort publikumsfremmøte. Kolsåsbakken må også nevnes.

I Lommedalen var det mange bakker. Yngve T. Vethe Ludvigsen har laget en oversikt over steder det har vært bakker:

- Hauglia (35 meter, brukt av Lommedalen Idrettslag, nedlagt 1940)
- Labakken (småbakke ved Nedre Haug)
- Øvre Trulsrudbakken (20 meter, mye brukt av skolen)
- Skolebakken (15 meter)
- Bjerkejordet (flere bakker, blant andre. Gubberennbakken. Bekkelagsrennet ble avholdt her) - Myrabakken (Trollmyrbakken ved Speidermyra og Gaukåsen)
- Norden (ca. 29 meter, nedlagt etter krigen)
- Rognlibakken (i Rognlia, sydvendt mot Kjaglia)
- Liabakken (30 meter ved Trillerud ovenfor Øvre Jonsrud, bygget 1945 - 1950, 3 bakker, brukt av Lommedalen Idrettslag)
- Sagåsbakken (10-15 meter, lokal guttebakke)
- Kølakleiva (25 meter ved Guribyenga, brukt av Narve Bonna)
- Kampebakken
(35 meter ved Kampen. flere nyttårshopprenn med Thorleif Haug. Thoralf Strømstad (Fossum) og Narve Bonna)
- Engabakken (25 meter på Byjordet ved Guribysaga)
- Gamle Volisbakken
- Kaldbakken/Kaldjordet (mellom By og Åmot)
- Trinsebakkene (20 meter ved Nedre Åmot)
- Myrseterbakken
- Johnsrudsagbakken
- Olavesbakken
- Puttebakken (kalt Putten, 30 meter, brukt av Lommedalen Idrettslag, nedlagt etter 1945)
- Kirkebybakken (3 bakker, største ca. 37 meter, Erling Kroken hadde hoppskole her, oppdatert med moderne profil)
- Hedersbakken (lokal treningsbakke)
- Elvebakken (Nedre Trulsrud)
- Motnansbakken (på Elvebakken)
- Oppfinner'n (lokal guttebakke på Hellerud)
- Engabakken
- Døvebakken (ca. 35 meter, renn på 1930-tallet, nedlagt etter 1945)
- Gamlevollsbakken (ca. 25. meter ved Vensåssetra)
- Svinesundbakken (i Trulsrudmarka)
- Brattbakken (ca. 20 meter, ved Guribysaga, i bruk 1917 - 1924)
- Hengoppen (syd i Lommedalen/Bærums Verk, i bruk 1917 - 1924)


Kilder:

"Lommedalsbanen" Nr. 60 Mai 2015. 26. årgang

Yngve T. Vethe Ludvigsen. Lommedalen Idrettslag

Davidsen, Trygve M. (1969). Min barndoms dal. Eget forlag

 


På dette bildet fra februar 2016 kan vi se hvor unnarennet har ligget. Foto: Terje Nagell

Se også Detaljkart
Lommedalsbanen heter en av stoppestedene Vensåsbakken. Her lå hoppbakken Vensåsbakken. Kulen i bakken lå omtrent der togsporet ligger nå. Bildet er tatt i 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Slik så Vensåsbakken ut da den var i drift.
Kilde: "Lommedalsbanen" Nr 60. Mai 2015. 26. årgang.
1919 Narve Bonna, L.I.L. 38,5 m
1926 Lars H. Aamodt, L.I.L.
Fredrik Burud, L.I.L.
45 m
45 m
1928 Israel Krupp, L.I.L. 45,5 m (jub.renn)
1948 Ragnar Baklid, Asker 56,5 m (landsrenn)
1949 Ivar Eide, Frisk 57,5 m (distriktsrenn)
1950 Hans L. Deli, Stabæk 59,5 m (distriktsrenn)
1953 Torbjørn Ruste, Nydalen 61,5 m (landsjub.renn)