Stor oversikt med tidslinje
Tidslinjer for Europa og Norge er også tatt med for å kunne se litt større sammenehenger. Kriger i Europa hadde for eksempel stor betydning for etterspørselen etter jern fra Bærums Verk
Et begrenset utvalg av begivenheter er med. Plasseringen av begivenheter på tidslinjene er ikke nøyaktig.
Bildene i oversikten er ikke plassert i riktige tidsperioder.

Tid 1000 fvt. 0 1000 evt. 1600 evt. 1700 evt. 1800 evt. 1900 evt. 2000 evt.
Bronsealder Jernalder Middelalder Nytid   Moderne tid    
                 
x
xEuropa

xxx Grekere
zxx
dominerer
xxx middelhavs- x xxområdet.
 
Romertid

Folkevandringstid

Reformasjonen
   
Franske revolusjon

Industrielle revolusjon


Kommunisme

 


Internasjo- nalisme.
Europeisk fellesskap (EF/EU)
NATO


Sovjet-
unionens
fall
 
  Demokrati i Athen   Trettiårskrigen   Syvårskrigen Napoleonskrigene Krimkrigen 1. verdenskrig
(1914-1918)
2. verdenskrig
(1939-1945)
                 
x
xNorge

Mer permanente bosetninger. Folk tar i bruk hest og ard (forløperen for plog).

Jakt fiske og jordbruk ekspanderer.
Bruk av jernredskaper.
Befolkningsvekst.
 
Vikinge-
tid

Kristning av Norge

Norge er i union med Danmark.
Bergverksdrift og trelast blir viktig.
Kongsberg sølvverk etableres.
Den nordiske syvårskrigen
 
Den store nordiske krig
(1709-1720). Svensk invasjon i Norge.
 
Danmark må avstå
Norge til Sverige (1814).
Fastlandsblokaden.

Industrialisering
Jernbaneutbygging
Nasjonalisme

Unionen med
Sverige opphører (1905).

Vekst gir velferdsstat.
 
  Tyttebærkrigen. Danmark/Norge
invaderer Sverige.
                 


 

 

 

 

 

 

 



Arkeo-
logiske
funn
 

Gravhauger
xxSpredt over hele Bærum
xxSøk på "gravhaug"
xxnederst på startsiden

Helleristningerxx
xxGjettum Gå til
xxDalboGå til
xxGjettumsbråten Gå til
xxBurud Gå til

Skålgroper
xxVallerveien Gå til
xxBurud Gå til
xxGjettumsbråten Gå til

Remspenne på Jong Gå til


Bygdeborgene på Kolsås
xxGråmagan Gå til
xxVestre bygdeborg Gå til
xxBorgen på Lille Kolsås Gå til
xxTjuvenborgen Gå til

 

Krusifiks på Grorud gård Gå til

Gullring ved Blommenholm Gå tilx

Ring av bronse
på Jong Gå til

Ringspenne
ved Tanum. Gå til

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



xxxxxxxxxxxxxxxxxHelleristninger ved Dalbo

     

Rester etter boplasser (med blant annet stolpehull Gå til og ardspor Gå til ) og steinøkser fra steinalderen (ca. 10000 fvt. - 1800 fvt.)
Spredte funn over hele Bærum
Søk på "boplass" eller på "øks" nederst på startsiden

                 








Gårdsdrift,
seterdrift
og husmanns- vesen


Vanskelig å tidfeste de første bosetningene

Hver gård, husmannsplass og seter har en rød markør på områdekartene man kommer til fra startsiden

Det har trolig vært drevet jordbruk på Vøyen så tidlig som i yngre steinalder (4000 fvt. - 1800 fvt.). Gå til



Stolpehull etter hus ved Vøyen

 

   


Kirken eier
mange gårder
.


Svarte-
dauden
(1350...)
Store områder
blir lagt
øde.


Mange av kirkens gårder overtas av Kongen.
Kongen selger senere mange gårder til godseiere, blant annet til eierne av Nesøygodset Gå til og
Bærums Verk Gå til .
Mange bønder var leilendinger (leide jord).







Noen bøndene blir etter hvert selveiere.
Flere gårder deles opp.



Flere bønder og husmenn har blitt selveiere.

Etter andre verdenskrig (1940 - 1945) kom traktoren og gjorde korndyrking mer lønnsom. Det ble mindre melkeproduksjon.

 

 

Noen gårder fikk binæringer som utleie av selskapslokaler, juletredyrking, rideskoler og besøksgård med dyr.

 

 

 

Mange gårder hadde setre for å utnytte ressursene i skogene. Seterdriften kan være mellom 1000 og 2000 år gammel.
I Bærum var det slutt på det meste av seterdriften på slutten av 1800-tallet.
På Stovisetra var det seterdrift til 1935 Gå til og på Vensåsseter til 1960 Gå til.
I løpet av 1900-tallet ble halvparten av det produktive landbruksarealet bebygget med industri, boliger og institusjoner.


xxxxxxxxxxxxxxxxxxMellom 1671 og 1770 ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxog husmannsvesenet vokste fram. På denne måten fikk jordeierne dyrket opp mer jord og sikret
xxxxxxxxxxxxxxxxxxstabil arbeidskraft til hovedgårdene. I 1771 fantes 122 husmenn i Bærum.

Finnene kom til Østlandet på 1600-tallet. De slo seg ned i skogsområder hvor de sved av store arealer.
I den næringsrike asken dyrket de rug. Jorda ble imidlertid fort utpint, og nye skogsområder ble ryddet og dyrket. Gå til

 

 
                 



Bærums
Verk.
Jernverket
og eierne

xxxxxxxxx


Kongen eier
primitive
jernhytter
ved Vøyen
og Gommerud.
Første masovn
ved Vøyen.


Jern-
kompa-
niet
(1624-
1640)

Gabriel Marcelis
bygger masovn
i 1641 ved nåværende
Bærums Verk.
Gå til

Familien Krefting
(1664-1766)
Bærums Verk blir det ledende jernverket i Norge.

Conrad
Clausen
(1773-1787)
Store
reformer

Peder Anker
(1791-1824)
Sammenslåing med
Bogstadgodset

Peder Anker anlegger Fossum jernverk Gå til


Harald Wedel
Jarlsberg
(1853-1897)
Jernproduksjonen
legges ned i 1874.

5 generasjoner Løvenskiold (1897 -)
                 


xAndre xxxx xnærings- xx xveier

xArbeids-
xkonflikter

 


xxxxxxxxxxxxxSmier
xxxxxxxxxxxxxI jernalderen ble smed et viktig yrke.
xxxxxxxxxxxxxMange gårder hadde sin egen smie.
xxxxxxxxxxxxxSøk på "smie" eller på "smed"
xxxxxxxxxxxxxnederst på
startsiden.



xxxxxxxxxxxxxSaltkoking
xxxxxxxxxxxxxSaltkoking ble blant annet drevet på
xxxxxxxxxxxxxSarbuvollen Gå til


xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKalkbrenning
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxPå mange gårder var xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxdet bondekalovner fra
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1100-tallet til slutten av
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1800-tallet Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSøk på "kalkovn"
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxnederst på
startsiden.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKverner og møller
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDet som kalles møller er
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxstørre enn kverner.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMindre bekkekverner
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfor maling av korn
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxble brukt langt
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxtilbake i tid på
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxmange gårder
.



 

 

 

 

 

 

 

 







 

xxx
xxxxxxxxxxxxxxGuribysaga

Sagbruk og skogsdrift
Skogsdrift var en viktig næringsvei. Trær var en viktig ressurs som sagene, kalkovnene og jernverket konkurrerte om.
Mange gårder hadde egen sag langt tilbake i tid.
Søk på "sag" nederst på startsiden
Nedenfor nevnes noen av de største sagene.

xxFossum sag (1550) Gå tily

xxxx Åmotsaga (1600-tallet) Gå til

xxxx Johnsrudsaga (1600-tallet) Gå til

xxxx Isi sag (1600-tallet) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk Saga Gå til


xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Restriksjoner på xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsagbrukene kom i 1666 xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxpga.frykt for uthugging xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxav skogen.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSalg til utlandet ble xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxet privilegium for xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxbyborgere. De ble rike xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxpå denne handelen.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

 



Albert Olsens smie (1896) Gå til Smia på Søndre Smestad (Omkring 1880) Gå til
Furu smie (1880) Gå til







Industrikalkovner kom på slutten av 1800-tallet.
Sandviken kalkfabrikk og teglverk (1871) Gå til
Kampebråten kalkfabrik (1874)
Gå til
Slæpenden kalkfabrikk (1914 - 1940)
Gå til

 


Fra 1800-tallet ble maling av korn i det vesentligste utført på de større bygdemøllene på Bærums Verk Gå til, Wøyen Gå til,
Jar Gå til og Lysaker Gå til

 


I en periode omkring 1800 lå det syv sager langs Lysakerelven. Noen av disse kan være helt fra 1500-tallet Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 





Guribysaga (1856) Gå til
Bjørum sag (1853) Gå til
Seterbråtansaga Gå til

De første sagene var oppgangssager.
Gå til
På slutten av 1800- tallet fikk noen sagbruk dampsag.
Fra begynnelsen av 1900-tallet overtok elektriske sirkelsager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 





 



Fossum bruk (1961) Gå til

   
 

 

 

 

Arbeidplasser knyttet til jernverket

Kullbrenning
xx
Kullmiler omkring Lommedalen Gå til
xx
Kullmiler i Vestmarka Gå til

Gruver/skjerp
xxGruver/skjerp i Eineåsen Gå til
xxGruver/skjerp omkring Fiskelaustjern Gå til
xxGruver/skjerp ved Tanum Gå til
xxGruver/skjerp ved Madserud Gå til
xxGruver/skjerp ved Øverland Gå til

Malmtransport og transport av ferdige produkter
xxMalmskrivergården (1600-tallet) Gå til
xxGamle Drammensveien Gå til


Spikerhammer Gå til

Stangjernshammer ved Spikerbruksfallet Gå til
Stangjernshammer ved Bærums Verk Gå til


 

 

       

 

 


Teglverk

Ringvold Teglverk (1758) Gå til
xxxxxxxxxxGrini Teglverk
xxxxxxxxxx(ca 1790 til 1902) Gå til
Mindre teglverk fantes på mange gårder tidligere.

Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik (1700 - tallet) Gå til

Faabro Spikerfabrik (1700 - tallet)
Gå til



 

xxxxxxxxSandviken kalkfabrikk
xxxxxxxxog teglverk (1871) Gå til

     

 

   


Høvik Verk (glassverk) (1855) Gå til

xLysaker kjemiske fabrik (1859) Gå til

xxLysaker
xxNitroglyserinfabrikk(1865) Gå til

xxxSnarøen Bruk (1867) Gå til

xxxxGranfoss
xxxxpapirfabrikk (1869) Gå til

xxxxxDrammensbanen (1872) Gå til

xxxxxxMustad fabrikker
xxxxxx(etter 1874) Gå til

xxxxxxxSandvikens
xxxxxxxBlikvarefabrik (1888) Gå til

xxxxxxxxVannverk ved
xxxxxxxxStovivannet (1897) Gå til

xxxxxxxxxxVictoria
xxxxxxxxxxLinoleumsfabrikk
xxxxxxxxxx(1898) Gå til

Hamang
klekkeri Gå til

 

På 1800-tallet ble små håndverks- og husflidsbedrifter etablert. Det var Garvere, bøkkere (tønnemakere), salmakere, pottemakere, gjørtlere (arbeidet med messing), hjulmakere, skreddere og skomakere.
Smeder (se lengre opp på siden)

Etter at handelsrestriksjonene ble opphevet rundt 1850 økte antallet landhandlere og andre butikker i Bærum sterkt.
Søk på "landhandleri" nederst på startsiden

     

 

     


xxxxSaraholmen jernstøperi
xxxx(omkring 1900) Gå til

xxxxxxFossli Skaftefabrikk
xxxxxx(1905) Gå til

xxxxxxxHamang papirfabrikk
xxxxxxx(1906) Gå til

xxxxxxxxStrand Trelast
xxxxxxxx(Byggmakker) (1907) Gå til

xxxxxxxxxTorvtørking
xxxxxxxxx(1918 og utover) Gå til

xxxxxxxxxxLysaker kullkompani
xxxxxxxxxx(1919) Gå til

xxxxxxxxxxxJJ Johnsrud Kasse-
xxxxxxxxxxxog Trevarefabrikk
xxxxxxxxxxx(1922) Gå til

xxxxxxxxxxxxLommedalen
xxxxxxxxxxxxtrevarefabrikk
xxxxxxxxxxxx(1922) Gå til

xxxxxxxxxxxxxBærums Verk
xxxxxxxxxxxxxSaga (1923) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxKlaveness rederi
xxxxxxxxxxxxxx(1933) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxFilmparken
xxxxxxxxxxxxxxxpå Jar (1935) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxSandvika
xxxxxxxxxxxxxxxxPapirindustri
xxxxxxxxxxxxxxxx(1937) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxLommedal
xxxxxxxxxxxxxxxxxskifabrikk
xxxxxxxxxxxxxxxxx(1939) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvikens
xxxxxxxxxxxxxxxxxxJernindustri
xxxxxxxxxxxxxxxxxx"Kjettingen"
xxxxxxxxxxxxxxxxxx(1939) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxØstlandske
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxfryserier (1940)
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxGå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxGrini fangeleir
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxIla fengsel
xxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1940) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxveveri
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(på Haslum) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1946) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIsskjæring
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Steinbrudd/Pukkverk
Fossum pukkverk Gå til
xxxFranzefoss (1919) Gå til
xxxxxxxxFranzefoss pukk.
xxxxxxxxSteinskogen (1959) Gå til
Mange mindre steinbrudd og
pukkverk.
Søk på "pukkverk" eller på "steinbrudd" nederst på startsiden

Samvirkelag (1904 og utover) Gå til
Søk på "samvirkelag" nederst på startsiden

Pelsdyrfarmer (første del 1900-tallet)
Mange gårder hadde pelsdyrfarm.
Søk på "pelsdyr" nederst på startsiden

Gartnerier Mange gartnerier dukket opp tidlig på 1900-tallet. Mange nye vilatomter skulle beplantes.
Søk på "gartneri" nederst på startsiden

Bensinstasjoner kom med bilene tidlig på 1900-tallet.
Søk på "bensinstasjon" nederst på startsiden

     

 

     

 

 

 

 

 

 

 

 


Hoteller

Walles hotel (1875) Gå til
xxxHerreschous Hotel (1880) Gå til
xxxxxxStabekkhøi hotel (1886) Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

xxxArbeidskonflikter
xxxVed Granfoss brug (1902) Gå til

xxxxVed Snarøen Bruk (1904) Gå til
xxxxVed Høvik verk (1904) Gå til
xxxxxxxxLandarbeidere (1930) Gå til

 

 

 


Isi gjenvinningstasjon (1967) Gå til

xBlikkenslager (1966) Gå til

xxRadionette, Tandberg og Inforama x xx(1968) Gå til

Kjøpesentre
Eiksmarka Kjøpesenter (1953) Gå til
xxxxxBærums Verk (1980-tallet) Gå til
xxxxxxxxxSandvika Storsenter
xxxxxxxxx(1992) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBekkestua
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2016) Gå til


Thon Hotel (1958) Gå til
xxxxRaddison Hotell (1971) Gå til

xxxxxxxxNæringsparker
xxxxxxxxRud (1971) Gå til
xxxxxxxxxxGranfos Næringspark
xxxxxxxxxx (1983) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMølladammen
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxnæringspark xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2005) Gå til


xxxxxxxxNorkonsult (1971) Gå til
xxxxxxxxxSaga (1972) Gå til
xxxxxxxxxAsplan Viak Gå til

xxxxxxxxxxxDet Norske Veritas
xxxxxxxxxxx(1973) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxNorske Skog
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1999) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxAuto AS
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2002) Gå til

 

   
 
   

xVeier


Gamle veifar sees i dag ofte som hulveier,
det vil si som groper i terrenget.
Det gjelder deler av veifarene som er nevnt i de to neste kolonnene til høyre. Disse kallles oldtids- og middelalderveier.

Hulveier som det er mulig å
se i dag er nevnt nedenfor
xxLommedalen Gå til
xxKolsås Gå til
xxJong Gå til
xxHansebakken 1 Gå til
xxHansebakken 2 Gå til
xxHvile Gå til
xxGamle Gupuvei Gå til

Fra gammelt av har vinterveiene over fjordisen vært viktig. Gå til


Pilegrimsleden
Pilegrimsleden på Lysaker Gå til
Pilegrimsleden på Jar Gå til Pilegrimsleden på Grav Gå til
Pilegrimsleden på Hosle Gå til Pilegrimsleden på Haslum Gå til
Pilegrimsleden
over Tanum Gå til

Den gamle kirkeveien fra Sørkedalen til Haslum Gå til

Gammel vei ved Ringi
Gå til

Gamle Jarenvei
Gå til

Kirkevei ved Tanum
Gå til

Haugskleiva ved Tanum Gå til

Gamle veier ved Vøyen Gå til

Saltveien Gå til

Bispeleden
I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis. Dermed vet vi omtrent hvor denne veien gikk.
Pilegrimsleden som er merket i dag følger delvis denne veien.

h


xxxxxxxxxxxxxxx
Veier for xxxxxxxxxxxxxxxtransport av xxxxxxxxxxxxxxxmalm og trekull xxxxxxxxxxxxxxxsyd for
xxxxxxxxxxxxxxxEineåsen Gå til

Gamle Drammensvei. Kongeveien til Kongsberg (1665) Gå til

Hest og vogn ble det vanlige transportmidlet først etter slutten av 1700 - tallet

Langs veiene kom det skysstasjoner.
Søk på "skysstasjon" nederst på startsiden

Veier til setrene var det mange av. Noen eksempler:
Seterveien ved Kattås Gå til
Seterveien til Grønland Gå til
Seterveien fra Østern Gå til

 



Øverlandsbroa der Den bergenske kongevei gikk

Den bergenske kongevei
(1805 - 1860)
(Gamle Ringeriksvei)
Her hadde det tidligere vært vei.
Gå til

Gamleveien i Lommedalen Gå til

Ankerveien (omkring år 1800) Gå til

Gammelt veifar fra Steinskogen til Annikveien Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxRingeriksveien
xxxxxxxxxx(nå E16) (1860)
xxxxxxxxxxxx


xxxxxxxxxxNy Drammensvei
xxxxxxxxxx(Sandviksveien)
xxxxxxxxxx(1860) Gå til

 

Brynsveien, slik vi kjenner den i dag, sto ferdig i 1905.
Gå til

Brynsveien har vært en hovedferdselsåre fra Sandvika gjennom Bærum. Før veien ble etablert, fulgte transporten litt andre traseer. Fra Sandvika gikk, fra 1600-tallet, transporten til og fra Bærums Verk langs to traseer. Den vestre gikk fra Sandvika over Hamang til Vøyen. Den østre gikk fra Sandvika over Evje. (Evjebakkene), Haugsbakken og Rudsveien til Vøyen. Derfra gikk begge via Bryn. Det ble blant annet transportert jernmalm fra Sandvika og jernprodukter til Sandvika.

 


xxxxE18 (1965) Gå til
   


x
Komunika-
xsjon
xTog, bane,
xbuss og fly


     




Jernbanebroen over Løkketangen

xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Drammensbanen
(1872) Gå til

Frakt av passasjerer og gods med hest
Omnibussen Løven Gå til


xxxxxxxxxxxxxxxx Dampbåter Gå til


Østeråsbanen (1912 - 1972)
Grini stasjon Gå til
Eiksmarka stasjon Gå til
Lijordet stasjon Gå til
Østerås stasjon Gå til

xxKolsåsbanen (1919 - 1930)
xxGå til

xxSe enkelte stasjoner:
xxSøk på "Kålsåsbanen" xxxxnederst på startsiden

xxxxLommedalsbussen
xxxx(1923) Gå til

xxxxxxBærum Rutebiler xxxxxx(1926) Gå til

xxxxxxxxxxxOslo Lufthavn xxxxxxxxxxxFornebu (1939)
xxxxxxxxxxxGå til

 

   


xSkoler

     

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum hadde omgangsskole
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfra 1744 til 1860.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLærere reiste rundt på
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxgårdene og underviste.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMen det var to unntak:
xxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk hadde
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfastskole fra 1773, den
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxførste i Bærum. Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxFossum jernverk xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhadde fastskole
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxfra 1773 Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

 

 

 

xx xxxx
xxxxxxxxxx Den gamle skolbygningen på Bærums Verk

ccxxcccI 1860 kom lov om
cxxccccfastskole. Da ble skolene
cxxccccnedenfor bygget:

cccxxccEvje (1865) Gå til
cccxxcxHaug (1865) Gå til
xxxxxxx xLommedalen (1866) Gå til
ccxxxc ccLysaker (1866) Gå til
cxccxx ccØkri (1866) Gå til
cccxxxx ccSnarøya (1869) Gå til
xxxxxxxxxxxxHøvik (1897)Gå til
xxxxxxxxxxxx Tanum (1899) Gå til


 



xxxxAsker seminar (1834)
xxxxLærerskole. Gå til

xxxxxSkui (1901) Gå til
xxxxxxStabekk (1906) Gå til
xxxxxxxxGrav (1917) Gå til
xxxxxxxxxxJar (1926) Gå til

 

 

 

 

 

 

 




 

Videregående skoler
Bærum private middelskole startet på Valler gård i 1888.
Den fikk egne lokaler i Sandvika i 1890. Gå til
xxxxxxStabekk (1923) Gå til
xxxxxxxxValler (1937) Gå til

Bærum yrkesskole startet i
Brambanigården
i 1937 Gå til
Rud vgs (1972) Gå til

 

Privatskoler
xxMunchs Pensjonat-
xxskole (1912)) Gå til
xxxStabekk pensionatskole xxx(1918) Gå til
xxxxxFrøken Tharaldsens
xxxxxPensionatskole
xxxxx(1902) Gå til
xxxxxxxxxFrøken Ulstrups
xxxxxxxxxPrivatskole
xxxxxxxxx(1930-tallet) Gå til

xEiksmarka (1952) Gå til
xxBryn (1958) Gå til
xxxEikeli (1962) Gå til
xxxRamstad (1962) Gå til
xxxxxBlommenholm (1962) Gå til
xxxxxxHosle (1966) Gå til
xxxxxxxBjørnegård (1971) Gå til
xxxxxxxxGommerud (1972) Gå til
xxxxxxxxxBerger (1974) Gå til
xxxxxxxxxHosletoppen (1975) Gå til
xxxxxxxxxBelset (1976) Gå til
xxxxxxxxxxHammarbakken (1981) Gå til
xxxxxxxxxxxBærums Verk (1985) Gå til
xxxxxxxxxxxxAnna Krefting,
xxxxxxxxxxxxtidligere Lesterud (1990)
xxxxxxxxxxxxGå til

xxxxxxxxxxxxxMølladammen (1995) Gå til
xxxxxxxxxxxxxGullhaug (2000) Gå til
xxxxxxxxxxxxxRykkinn (2006) Gå til
xxxxxxxxxxxxxRingstabekk (2006) Gå til
xxxxxxxxxxxxx Hundsund (2007) Gå til
xxxxxxxxxxxxx xx Eineåsen (2018) Gå til




Nadderud (1958) Gå til
xxxxEikeli (1960) Gå til
xxxxxxDønski (1962) Gå til
xxxxxxxxxxRosenvilde (1978) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxSandvika (2005) Gå til



 

 

 


Den amerikanske skolen (1948)
Oslo Internasjonale skole Gå til

xxDen engelske (britiske)
xxskolen (1954) Gå til

xxxxxxxxSteinerskolen (Grav) (1971) Gå til

xxxxxxxxxxxxBærum Montesorriskole
xxxxxxxxxxxx(1996) Gå til

 



   

xKirker
xkremator- xier xx
x
Grav-
x
lunder
xMoskeer

 


xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum kirke (1100 - 1200)
Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTanum kirke(1100 - 1200) Gå til




xxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTanum kirke

xxxxxxxxxxBryn (1861) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika (1891) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxHøvik (1898) Gå til

 

xx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBryn kirke

Eiksmarka, tidligere
Grinilunden (1959)
Gå til
xMariakirken (1960) Katolsk Gå til
xxJar (1961) Gå til
xxxHaslum krematorium (1966) Gå til
xxxxSnarøya (1968) Gå til
xxxxxHaslumseter (1969) Gå til
xxxxxxSt. Elisabeth kirke (1972) xxxxxxKatolsk Gå til
xxxxxxxØsterås (1974) Gå til
xxxxxxxBærum Baptistmenighet xxxxxxx(1974) Gå til
xxxxxxxxxxHelgerud (1982) Gå til
xxxxxxxxxxxKirkebygningen til Jesu xxxxxxxxxxxKristi Kirke av xxxxxxxxxxxSiste Dagers Hellige, xxxxxxxxxxxMormonerne xxxxxxxxxxx(1992) Gå til
xxxxxxxxxxxxLommedalen (1995)
xxxxxxxxxxxx
Gå til
xxxxxxxxxxxxRikets sal til Jehovas xxxxxxxxxxxxvitner (1995) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxSteinskogen xxxxxxxxxxxxxxgravlund (2002)
xxxxxxxxxxxxxxGå til


xxxxxxxxxxxAl-Noor Islamic Centre xxxxxxxxxxxMoske (1983) Gå til

   


xRådhus

xJustis- x x xbygg

xVannverk

xMøte-
xlokaler

xKulturhus
xKino
xTeater

xMuseer

xBiblioteker

xHelse-
xinstitu- x
xxxsjoner

x




   

 

 

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKommunelokalet i Sandvika. Herredshuset

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Helseinstitusjoner
Fra middelalderen ble de fattige og de uforsørgede plassert på legd. Legd var en ordning som
etter tur påla gårdene å sørge for at de fattige fikk husly og mat.

Fattigloven, som kom i 1900, førte til slutten på legdordningen.

Første Herredshus (1899) Gå til

 



Vannverk (1900) Gå til

Solhaug (1898) Gå til

xFolkets hus Høvik (1900) Gå til

xxFolkets hus Snarøya (1904) Gå til

xxxxFolkets hus Skytterdalen (1915) Gå til

xxxxxxxxFolkets hus Haslum (1938) Gå til

Søk også på "grendehus" nederst på startsiden

 

 

 

 

 

 

 






Bibliotek
I 1830 ble det åpnet boksamlinger for
utlån i Tanum kirke og Haslum kirke etter initiativ fra selskapet til Norges Vel og presten Niels Normann. Boksamlingene skulle bestå av ”et omhyggelig Valg af religiøse, moralske, filosofiske og økonomiske Skrifter, der opbevares i et Skab i Kirkerne”


Mot slutten av 1800-tallet kom de første skoleboksamlingene. Det fantes også boksamlinger i tilknytning til større arbeidsplasser som Snarøens Høvleri og Bærums Verk.






I 1879 kjøpte Bærum kommune Dønski gård og anla fattiggård der (1879) Gå til


Kvinnehjemmet på Grini (1899) Gå til
xBjerketun (tvangsskole, skolehjem)
x(Omkring 1900) Gå til

xxEmma Hjorths Hjem (1903) Gå til
xxxMarie Plathes minde (1907) Gå til

xxxxWøyen guttehjem (1918) Gå til
xxxxxxxMartina Hansens
xxxxxxxHospital (1936) Gå til

Søk på "sykehjem" nederst på startsiden

Bærum rådhus (1927) Gå til


xxxxxxJustisbygget (Tinghuset og xxxxxxPolitihuset) (1974) Gå til



Stabekk kino (1926) Gå til

xxFilmparken på Jar (1935) Gå til

xxxxCaprino Studios (1949) Gå til

xxxxxxSandvika teater (1989) Gå til

xxxxxxxSandvika kino (1997) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxBærum kulturhus
xxxxxxxxxxxxxx(2003) Gå til


Gallerier
xxxxxxHenie Onstad Kunstsenter
xxxxxx(1968) Gå til
xxxxxx xxBærum Kunstforening
xxxxxxxx (1993) Gå til
Søk også på "galleri" nederst
startsiden

Museer
Evje skolemuseum (1898) Gå til Ovnsmuseet på Bærums Verk Gå til
xSamvirkemuseet (1980) Gå til
xLommedalsbanen (1981) Gå til
xxxGrinimuseet (1996) Gå til
xxxxEmma Hjorth Museum
xxxx(1998) Gå til
xxxxxxMuseene på Fornebu Gå tilx
x
x

Sandvika bibliotek (1909) Gå til
xxSkui (1911) Gå til
xxxEiksmarka (1922) Gå til
xxxxHøvik (1924) Gå til
xxxxxxxBekkestua (1961) Gå til
xxxxxxxxxRykkinn (1974) Gå til

 

 

 

 

 





Bærum sykehus (1924) Gå til

Godthaab (1925) Gå til

xxxxUnicare Fram
xxxx(Sjømennenes helseheim)
xxxx(1951) Gå til

xxxxxxxxxSpesialsykehuset
xxxxxxxxxfor epilepsi
xxxxxxxxx(1993) Gå til



Vinderen Husvillebolig (1919) Gå til
Husvilleboligen på Bråten
(1918) Gå til

   

xFritid


   

 

 

 

 

xxx

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSolbergbakken 1918

Idrettsklubber
Bærums Skiklub (1885) Gå til
xxxxxBærums Verk Hauger IF (BVHIF) (1896) Gå til
xxxxxBærums Verk IF (1896) Gå til
xxxxxHøvik IF (1896) Gå til
xxxxxxxxxxLommedalen IL (1903) Gå til
xxxxxxxxxxxxxBærum Sportsklubb (1910) Gå til
xxxxxxxxxxx xxStabæk IF (1912) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxFossum IF (1918) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSnarøya
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsportsklubb (1920) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIL Tyrving (1922) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxIL Jutul (1930) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJar IL (1934) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum IL(1938) Gå til

 


xxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubber
xxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk Tennisklubb (1922) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJar Tennisklubb (1932) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBlommenholm
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubb (1933) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBlommenholm og
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxTennisklubb
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1933) Gå til





xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSeilforeninger og roklubber
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum Roklubb og
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum Kajakklubb(1917) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVestfjordens
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxseilforening (1921) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum seilforening Gå til

Hoppbakker
Det har vært hoppbakker over alt i Bærum. Her er noen av de større bakkene:
xxxxxxxxxxxxxSolbergbakken (1888) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxBårdsethaugen (1901) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxVensåsbakken (1917) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxKolsåsbakken (1920-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxSkuibakken (1928) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKokkerudbakken (1940) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxOrmekollen (1946) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJardarkollen (1962) Gå til
Fossum Gå til
Hagabråten Gå til
Jarbakkene Gå til
Stubberud Gå til
Kirkebybakkene Gå til
Andre hoppbakker i Lommedalen: Gå til


xxxxxxxxxxxxxxxHestesportklubber
xxxxxxxxxxxxxxxAsker og Bærum Travklubb
xxxxxxxxxxxxxxx(1914)
xxxxxxxxxxxxxxx
Travløp på fjordisen Gå til


xxxxxxxxxxHøvik Salongskytterlag (1899) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVestre Bærum
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSalongskytterlag
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1925) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum jeger-
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog fiskerforening
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1935) Gå til

xxxxxxxxxArenaer
xxxxxxxxxHøviks IFs anlegg (1896) Gå til
xxxxxxxxxxSandvikas anlegg på Kadettangen
xxxxxxxxxx(første del av 1900-tallet) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxFossumanleggene (1918) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxHundsund (Snarøya sportsklubb)
xxxxxxxxxxxxxxxxxx(1920) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJarbanen (1922) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxØvrevoll Galoppbanen
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1932) Gå til xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxPetra stadion (1945) Gå til

 

xxxxxxxSkytebaner
xxxxxxxHøvik skytebane (1899) Gå til
xxxxxxxxxxGommerud skytebane (1919) Gå til
xxxxxxxxxxxxJordbru (Vestre Bærum
xxxxxxxxxxxxSalongskytterlag) (1925) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxSkytterhuset (1927) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxJordbru (Bærum jeger- og
xxxxxxxxxxxxxxxxxxfiskerforening) (1935) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLøvenskioldbanen (1951) Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxAlpinbakker
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKirkeudbakken (1937) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxskisenter(1939) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKolsås skisenter
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1945) Gå til

Bad
xxxxxxxxxxxxxxxxHøvik bad (1911) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxBlommenholm bad (Homann)
xxxxxxxxxxxxxxxxx(1912) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxBadet på Bærums Verk
xxxxxxxxxxxxxxxxxx(første del av 1900-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBadet på "Danmark"
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1925) Gå til

Torvøya Gå til
Kadettangen Gå til
Badeplassene ved
Høvik Verk Gå til
Sarbuvollen (1901) Gå til

 

 

 



xxxxxxxxxxxxxxxxxx

xxxxxxxxxxxxxxxxxxUtfartssteder
xxxxxxxxxxxxxxxxxxGupu (slutten av 1800-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxLindeberget (1900-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKif-hytta (1916) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Furuholmen (1918) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSolfjellstua (1927) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKampen (1929) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKafé Kringsjå
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1930-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMuren (1930-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGrønland (1933) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVestmarksetra
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1937) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBrunkollen
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Omkring 1950) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBreidablikk på
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKjeholmen Gå til


Kafeer, Kroer, Restauranter

Lysaker gjestgiveri (omkring 1700) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxStabekk kro (1890) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxVestheim (omkring 1900) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxØstre Stabekk gjestgiveri
xxxxxxxxxxxxxxxx(1900-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxSandvika gjestgiveri (1924) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxHaslum kafé (1925) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLøkke Restaurant (1927) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxStrand (omkring 1930) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx"Siggen" på Stabekk
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1930-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSjøengen kro (1938) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSmedstad Café
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(omkring 1940) Gå til

Speidere
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxHøvik (1925/1930) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJar (1915/1937) Gå til
Kolsås Gå til
Lommedalen KFUK/KFUM Gå til


Grav og Voll IL (Bæring) (1947) Gå til
xxxxIL Jardar (1962) Gå til
x xxxxHosletoppen IL (1968) Gå til
xxxxxxxxxHosle IL (1985) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxØvrevoll Hosle IL
xxxxxxxxxxxxxx(2007) Gå til

 

 

 

 

 

 

 



xxEiksmarka Tennisklubb
xx(1960) Gå til
xxxxxxSnarøya Tennisklubb
xxxxxx(1971) Gå til
xxxxxxxxxxLommedalen
xxxxxxxxxxTennisklubb (1978) Gå til

 

Golfklubber
xxOustøen Country Club(1966) Gå til
xxxxxxxxGrini Golf (1988) Gå til
xxxxxxxxxBallerud Golf (1993) Gå til
xxxxxxxxxxxHaga Golf (1999) Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




Gommerud idrettsanlegg (1955) Gå til
xxNadderudanleggene (1966) Gå til
xxxxxxxxBærum Ishall (1993) Gå til
xxxxxxxxxTelenor Arena (2009) Gå til
xxxxxxxxxxxxBærum idrettspark
xxxxxxxxxxxx(2013) Gå til
xxxxxxxxxxxxJar Isforum
xxxxxxxxxxxx(2013) Gå til

xxxxxSnarøya Curlinghall (1978) Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 



 


xxxxxxxxxxxxxxxxxRud svømmehall
xxxxxxxxxxxxxxxxx(2021) Gå til

 

 


 


xxxxxKolsås klatreklubb (1967) Gå til

 

Søk på "båtforening" nederst på startsiden





xxx
xxxHaslumseter (1967) Gå til
xxxxxxxxxxxVensåsseter (siste del av
xxxxxxxxxxx1900-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxSæteren (2000) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxNygård (2001) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxMikkelsbonn
xxxxxxxxxxxxxxxx(2001) Gå til

 

 







Sjøflyhavna Kro (1950-tallet) Gå til
xSkytterkollen (1952) Gå til
xxSverre Rønning AS (1956) Gå til
xxxxxPiruetten, tidligere
xxxxxBølgen og Moi (1969) Gå til
xxxxxInger's Drive-In
xxxxx(1960-tallet) Gå til
xxxxxRådhuskroa (1992) Gå til
xxxxxxxxVilla Bekk,
xxxxxxxxtidligere Bekkestuene
xxxxxxxx(1999) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxHaga restaurant
xxxxxxxxxxxxxx(2005) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxOdonata
xxxxxxxxxxxxxxxx(2006) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxCaspar
xxxxxxxxxxxxxxxxxxx(2010) Gå til


Lysaker (1951) Gå til
xxxEiksmarka (1956) Gå til
xxxxxRykkinn (1957) Gå til

   

xVerne-
xområder


 
Mange naturreservater ble opprettet fra begynnelsen av 1900-tallet

Søk på "naturreservat" nederst på startsiden

   

xKriger
x

 

 

Bygdeborger
Borgene er omtalt ovenfor under
"Arkeologiske funn"
.

Byggingen av bygdeborger viser at det i enkelte perioder,
langt tilbake i tid, var krigstilstander

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDen store nordiske krig
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSvenskekongen Karl XIIs første felttog inn i Norge kom i xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx1716. Det andre felttoget kom i 1718.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKarl
 XIIs to felttog mot Norge markerte slutten på den xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsvenske stormaktens angrep på Danmark-Norge,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog var Sveriges siste offensiver i den store nordiske krig,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsom allerede var tapt.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxUnder Karl XIIs ledelse slo 300 fiendtlige soldater leir i
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxområdet ved Bærum Verks.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLokalbefolkningen ga svenskene motstand, og Anna xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKrefting på Bærums Verk støttet motstanden.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxNedenfor er det nevnt sider (markører) på nettstedet der xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxkrigen er omtalt.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSvenskehølet Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKongeveien og Karl XII Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLommedalen og Bærum Verks historie Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 


Nedskutt norsk fly ved Kolsås i april 1940

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre verdenskrig
Klikk på de grå markører på kartene
på de ulike delområdene av Bærum.
De viser bunkere og andre rester etter tyskernes aktiviteter.

Nedenfor nevnes bare aktuelle hendelser i forbindelse med invasjonen av
Norge i aprildagene 1940:

Forsvaret av flyplassen på
Fornebu Gå til

Trefning ved Skui skole Gå til

Krigshandlinger i området Nypefoss - Sollihøgda Gå til

Arrestasjoner på Ullbråtan Gå til

 

   
x

xBygninger
xArkitektur
xer
 

Byggestilen har endret seg mye gjennom tidene, blant annet på grunn av nye byggematerialer og teknisk utvikling.
I denne oversikten står de ulike stilperiodene nevnt i øverste linje. Under hver stilperiode står noen eksempler man kan gå til.

Ellers anbefales det å lese mer om boliger og arkitektur i
Rik på historie
.
Gå til s. 90 og s.112.


xxxxxxxxxxxxxxxxxx
RenessansexxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBarokkxxxxxxxxxxxxxxxxxRokokkoxxxxKlassismexxxxxxxxEmpire xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx


xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSøndre Høvik gård
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(hovedbygningen) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVærtshuset på
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærums Verk Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxBærum sykehus
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Det gamle) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGodthaab Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk vgs slik den var
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxopprinnelig Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxSkotta
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(med rokokkopreg) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxRølles
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Stilpreg fra
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsenempire)
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxGå til

 

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVærtshuser på Bærums Verk
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhar barokk preg

 

 

 

 


xxx
xSveitserstil og Dragestil
xxxxxxxxxxxxxxxxxxJugendxxFunksjonalisme
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

xxxxSandvika stasjon Gå til
xxxx(Sveitserstil)

xxxxxxxxxxxxxxxxHøvikkollen Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxFridtjof Nansens Godthaab Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxKjeholmen Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxx(Dragestil)

xxxxxxxxxxxxxxxxxxStabekk stasjon Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxx(Historisme og Jugend)

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxKlaveness-bygningen på
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxLysaker) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxValler vgs Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJarhuset Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Funksjonalisme)

x
xxxxxxxxxxSandvika stasjon har
xxxxxxxxxxxxx xsveitserstil

xxxxxxx
xxxxxxxxxxx"Drageslottet" på Høvikkollen
xxxxxxxxxxxxxxxxxxhar dragestil


xxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxJarhuset
xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxFunksjonalisme

 
   

xParker
     

Det anbefales å lese mer om parker i
Rik på historie
.
Gå til s. 105


 

 

 

 

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxParken på Holte gård


Kjørboparken (1780-tallet)
Engelesk landskapspark
Naturen var forbilde; det skulle
ikke være så mye streng symmetri
som i tidligere parker. Gå til

 

 

 

Parken på Søndre Høvik gård (1810)
Romantisk landskapsstil.
Floras tempel Gå til

xxxxxxParken til Høvik Verk (1800-tallet)
xxxxxxTrær herfra står fortsatt i parken til
xxxxxx Det Norske Veritas. Gå til
xxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxParken på Ringstabekk
xxxxxxxxxxx(Omkring 1850) Gå til

xxxxxxxxxxxxxParken på Holte gård
xxxxxxxxxxxxxPark med sirlige grusganger, andedam,
xxxxxxxxxxxxxallé og drivhus. Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxHagen rundt Skallum (1890)
xxxxxxxxxxxxxxxxxRomatisk hage med gruslagte
xxxxxxxxxxxxxxxxxstier og blomsterbed Gå til

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxVilla Fredheim,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxsenere Munchs pensjonatskole
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxPark med stier, trapper, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxkjøkkenhage
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxog eksotiske vekster
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(Slutten av 1800-tallet) Gå til
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxMunkebakken.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxDeler av parken har
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxstramt anlagte plener,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxhekker, hasseltunnel,
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxtrapper, basseng og
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxskulpturer
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx(1918) Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 





 

 

 

 

 

 

xxxxxNansenparken på
xxxxxFornebu Gå til
xxxxxxxParkene ved
xxxxxxxLøkke Gå til

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




 

 

 

 


xxxxxxxMan kan søke etter ord på denne oversikten ved å trykke Ctrl og F