Høvik Søndre og Høvik Nordre

 

 

 

Hele det området vi i dag kaller Høvik og Høvik Verk hørte til Høvik gård.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.). Den eldste skrivemåten er Høvigum og kan tolkes som en vik der de høstet høy. Sjøen sto høyere på den tiden. Gårdsnavnet ble i 1578 skrevet Høvigh og i 1723 Heevig.

Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo. I tillegg hadde Hovedøya kloster part i gården. Etter reformasjonen på 1500-tallet var Høvik krongods til omring 1660. Niels Toller og svigersønnen general Caspar Herman Hausmann kjøpte deretter gården. Niels Toller var en kjent forretningsmann og en stor eiendomsbesitter i Christiania.

Høvik hadde, sammen med Løkeberg, kvern i Øverlandselven. Den ble i 1686 beskrevet som "forfallen og ringe".

Gården ble oppført med kalkovn i 1661 og 1723. Kalkovnen lå ved plassen Høvikommen ved Høvikstranda, ca. 100 m vest for Veritasbygningene. På Bjerkholmen, som lå under gården, er det påvist flere kalkbrudd. Høvikgårdene hadde egen kalkbrygge mellom Solvikbukta og Høvikodden.

Høvik ble sannsynligvis tidlig delt, kanskje allerede før vår tidsregning, etter som gradvis ekspansjon gjennom drenering av høyvika ble mulig. Nytt areal ble også dannet som følge av naturlig landheving etter istiden. Høvik har i en periode antagelig bestått av tre bruk: Østre Høvik, Vestre Høvik, og Høvikodden (Høvikholmen). Vestre Høvik kan være opphavet til Ramstad gård.

Erik Høvik samlet gården i 1737. Han fikk, etter en brann i 1716, bygget nye bygninger på sørsiden av den hvite slottslignende hovedbygningen vi der i dag. Se bildene ovenfor. Hovedhuset fra før brannen ble etter alt å dømme reddet fra brannen og er i dag innebygget i den nåværende hovedbygningen.

Etter Eriks død i 1746 ble gården delt mellom sønnen. Vi fikk Høvik Søndre som ble overtatt av Søren Eriksen (Høvik), og Høvik Nordre som ble overtatt av Lars Eriksen.

Høvik Søndre
Høvik Søndre har adresse Høvikveien 4.

Høvik Søndre lå på det opprinnelige gårdstunet til Østre Høvik, og fikk bruksnr. 1 på 1820-tallet, etter at matrikkelsystemet ble innført. Gården ble ikke værende i Høvikslekten lenger enn til 1788, da den ble solgt på auksjon til slotts- og sogneprest Bernt Sverdrup etter Søren Høviks tidlige bortgang.

Det var Sverdrup som fikk bygget den slottslignende villaen i mur som på folkemunne ble kalt "Bærums første villa". Dette var sogneprestens sommerbolig. Den ble fredet i 1939. Det var sannsynligvis han som også fikk omgjort navnet til Høvik Hovedgård, selv om matrikkelnavnet fremdeles er Høvik Søndre.

I 1811 ble gården solgt til Marcus Pløen. Han var en trelasthandler og politiker med ekstremt patriotiske meninger. Han ble kalt Lord Høvig og var kjent for å ha stor selskapelighet etter engelsk forbilde. Han fikk plantet den praktfulle alleen ved huset.

I 1826 ble Høvik Søndre matrikulert (registrert) med 210 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. I de siste 100 år har den hatt omtrent samme størrelse, ca. 20 dekar parklignende tomt med eksemplarisk vedlikeholdte bygninger.

Senere hadde gården flere eierskifter og ble nok et investeringsprosjekt. Gradvis ble den store eiendommen frasolgt bit for bit.
Man kan lese mer om de nye boligene som ble bygget på området i artikkelen:
Halberg, Elin. (2015). Nordre Høvik bygges ut. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55

Mer om hagen til Høvik Søndre
Da Sverdrup overtok Høvik fantes en enkel renessansehage med parterrer (symmetriske områder) og korsaksegang på østsiden av det gamle gårdstunet. Et gårdskart fra 1805 viser Sverdrups hage fra omkring 1790 som en enkel geometrisk hage omkring det nybyggete hovedhuset. På nordsiden av hovedhuset lå en buet terrasse og på flaten nedenfor tre rettvinklede fiskedammer på rad. Ved Pløens overtagelse ble hagen omkring 1810 utvidet i landskapsstil. Fiskedammene ble slått sammen til en uregelmessig dam. Det er usikkert når paviljongen lengst i sydvest, Floratemplet (Floras tempel), ble oppført, men det må ha skjedd etter 1805.

Mer om Parker og hager: Se Rik på historie. Gå til s. 104.

Plasser og bruk under Søndre Høvik (også et stort antall villaeiendommer ble skilt ut):

Høviksholmen (Høvikodden)
Se egen omtale

Søndre Høvikodden (Sølyst)
Se egen omtale

Helmerodden (Maristuen)
Se egen omtale

Jenshaugen
Se egen omtale

Skogheim/ Frøken Tharaldsens Pensionatskole for piker
Se egen omtale

Høvikommen
Se egen omtale

Solvik
Se egen omtale

Skogstuen (Skaustua, Skovstuen)
Se egen omtale

Bjerkholmen
Bjerkholmen, bruksnr. 5 og 6, ble fradelt Søndre Høvik i 1857. Eiendommen ble igjen delt i 1861. Knut "Skippern" Christiansen, kjent idrettsmann og daglig leder av Sarbuvollen slipp, overtok Bjerkholmen i 1958.
Se også egen omtale

Helvikmyra - Lille Ballerud
Området er i dag en del av Høvik senter.
Se egen omtale.

Høvikkollen (Utsikten), tidligere Høvikhaugen
Se egen omtale

Gullbakken
Se egen omtale

Holtet
Se egen omtale

Ekelund
Ekelund ble utskilt i 1875. I 1939 ble Villa Ekelund oppført med 12 dekar dyrket jord og 144 frukttrær.

Høvikstranden

Les mer om Høvik Søndre i artikkelen:
Holberg, Bergljot: Søndre Høvik Gård. Vest for byen 7 (Asker og Bærum historielag. Skrifter Skrifter 1988 - 1992)



Høvik Nordre
Grosserer Frithjof Plahte kjøpte Høvik Nordre i 1876, og gården fikk bruksnr. 28.

Plahte var en dyktig forretningsmann som tjente en formue i England på import av trelast fra Norge. Senere var han blant annet med på å starte sementfabrikken i Slemmestad.

Høvik Nordre lå nordøst for Høvik Søndre. Plahte så at det ble tungvint å drive eiendommen på begge sider av jernbanen, og i perioden 1870 - 1890 ble sannsynligvis alle husene på Høvik Nordre enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. Det nye våningshuset ble oppført med tømmer (se Detaljkart).

En av Plahtes døtre fra første ekteskap, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren Christian Skredsvig. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn som bryllupsgave.

Høvik Nordre ble etter hvert et av de beste jordbruk i bygda. Plahte innførte blant annet Jersykyr fra England.

Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke fra andre ekteskap, Marie, overtok gården med Otto Haug som bestyrer. Marie kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad.

En av døtrene fra andre ekteskap, Marie, døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

I 1900 gjorde bestyreren Otto Haug forsøk med grønnsakdyrking på gården. Etter hvert fikk gården et av landets største grønnsaksgartnerier, Ramstad gartneri, med et areal på vel 250 dekar. Det ble dyrket grønnsaker, meloner og tomater, dessuten snittblomster og stauder (flerårige planter). Gartneriet leverte til nesten hele Norge.

Gården hadde også et stort fjøs med kuer som forsynte Høviks beboere med varm nysilt melk morgen og kveld.

Etter hvert ble også Høvik Nordre utparsellert, og omkring 1970 ble gårdsbebyggelsen revet i forbindelse med byggingen av Norconsults store forretningskompleks i Maries vei. Det ble senere overtatt av Saga Petroleum, og i 2012/2013 ble kontorbygningene omgjort til leiligheter. Området mellom Fjordlenken og Plahtejordet barnehage ble lenge omtalt som "Gårdstunet". Man kan se rester av den gamle låvebroen. Se bilde ovenfor. Hele området er i dag bebygget.

Plasser og andre eiendommer under Nordre Høvik

Båtstø
Se egen omtale

Sarbuvollen (Saltbuvollen)
Se egen omtale

Fagerstrand
Se egen omtale

Granly
Se egen omtale

Høvik bad, Lille Høvik og Tuft
Se egen omtale

Solbakken og Villa Solares
Se egen omtale

Plahtevillaen - Høvik gårds hovedbygning
Se egen omtale

Høvik kirke
Se egen omtale

Tørtberg
Se egen omtale

Hundebitt
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687. Eiendommen fikk senere navnet Hundebitt.

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Mer om Parker og hager: Se Rik på historie. Gå til s. 104.

Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872 - 2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915 - 2015. Vellet

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

SEFRAK-registeret

 

 

 

 



 

Høvik Søndre omkring 1930. Sett fra sydvest. Kilde: Oslobilder
Se også Detaljkart Høvik Søndre og Høvik Nordre
og Detaljkart Høvik Nordre etter flytting.
Interiør fra Høvik Søndre 1916. Kilde: Nasjonalbiblioteket
De gamle husene på Høvik Søndre 1951. Etter maleri av Arent Christenen.
Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser innover Granalléen fra Høvikveien. I dette området lå opprinnelig Høvik Nordre. Bildet er tatt i 2019. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Plahtevillaen på Høvik Nordre 1920. Kilde: Oslobilder
Hovedbygningen på Høvik Søndre 1916. Sett fra sydvest. Kilde: Nasjonalbiblioteket
Høvik Nordre på 1800-tallet. Fasade mot vest. Gammel tegning.
Kilde: Bærum bibliotek
Maleri av Carl Fredrik Vogt. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825. Vi ser Høvik gård midt i bildet. Vi ser Skaugumåsen i bakgrunnen.
Kilde: Oslobilder
Porten og alleen opp til Høvik Søndre 2019. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen på Høvik Søndre 2019. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Høvik Søndre 2019. Bygningene syd for hovedbygningen. Dette er gamle hus fra
1700-tallet. Sett fra sydvest.
Foto: Knut Erik Skarning
Høvik Nordre ble flyttet nærmere fjorden omkring 1880. På bildet ser vi rester etter låvebroen på den nye gården. Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Floratemplet som står lengst vest i den store hagen. Bildet er tatt i 2019.
Sett fra nordøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Slik så det ut på Høvik Nordre der bildet ovenfor er tatt.
Kilde: Lønnå, Finn (red.) (1984).Fagerstrand vel 1935 - 1985
Huset vi ser til høyre ovenfor. Sett fra syd. Bildet er tatt i 1968. Kilde: Bærum bibliotek

 

Tilbake til startsiden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

l